Vaksinius
Trixnix

mandag 26. mai 2025

Æ e frelst


Æ E FRELST

No har æ laga verk på skyen.
No kainn æ smile, æ kainn le.
Og æ har laga namn på byen:
Jerusalem e faktisk det!

Det e litt stort. (Det e eit skue.)
Det e litt fint. (No e det gjort.)
Det va litt tøft. (Dæm villa kue.)
Æ trængt jo Gud. (Gud tok dæ bort.)

Litt hæftig, hæftig har det vorre.
Litt hæftig, hæftig e det blitt.
Litt rart e det, ka æ har torre,
ka æ har klart. (Ka som e gitt.)

Æ har vært bort, heilt bort, i tåka.
Æ har vært sjuk. (Du har vært gal.)
Det kom my snø, og du, æ måka.
Æ vart litt mjuk. (Og itj befal.)

Æ har vært skræmt, (Du kunne vaske.)
litt som eit barn (I badering.)
æ va på jord, (Du ville plaske.)
i Herrens garn. (Som fisk, den ting!)

Nytt liv e gitt. (Du intet tapte.)
En tid har gått. (Du har bestått.)
No vil æ kos mæ med det skapte.
Må du smil te ka æ har fått.

.·: † :·.

torsdag 22. mai 2025

Du og jeg


Jeg vet – jeg antar myndighet
som overgår all yndighet.
Så, det er ikke veldig rart
at reaksjoner er erfart

på kroppen, som er ikke snill
når hodet tenner og går vill
i muligheter som der er.
For, den vil være null verdt der.

Så, se, min venn, jeg sikrer meg.
Jeg ønsker ikke venn ved deg
som sammen meg skal gjøre dåd.
Jeg ønsker ikke dine råd.

Jeg ønsker å gi kjærlighet,
bli kjent med deg, og herlighet
erfare ved ditt vesen skjønt.
Jeg ønsker av deg intet stunt.

Jeg håper du vil være i
mitt fotspor, – fri hva det vil si.
Men samarbeid jeg fordrer ei.
Om vi bli fler, jeg går min vei.

Suno er sangen til å finne | her |.

.·: † :·.

torsdag 15. mai 2025

Sangen te Trondhjæm


SANGEN TE TRONDHJÆM

Trondhjæm, Trondhjæm, byen vår:
Du e formen, koss det går?
Laga særlig, du e hærlig,
heilt te topps du når!

Lade har det gamle, Strinda vil samle,
Elgseter smile, Ila kun ler.
Byåsen står og kikke, alt anna nikke:
Trondhjæm e vår stad!

Nidelva strømme frisk og grei.
Deinn laga foran si eigen lei.
Å, om du visste, kor hjærtet briste
når ein e i dæ! Da bli ein glad!

Når æ går omkring og sjer
og æ smile, og æ ler,
klart æ føle løva brøle,
Stiftsgården sæ ter.

Norge har vi akta, salving vi makta,
konga vart laga, damer vart født.
Olav, den første, og den andre vart løfta,
tro e å vær nødt.

Kirka e laga, deinn e gjort
for at vi vældig ska tænk oss stort.
Døtre og sønner går våre bønner
til Herren Kristus, som tar ein bort.

Trondhjæm, Trondhjæm, byen vår:
Æ må spør dæ, koss det går?
Aldri ferdig, ein iherdig
for di framtid rår.

Vi vil ha dæ artig, midtpunkt med fart i,
her ska det læres, her ska det skje.
Og hværgang du gir fjæs ska troillungan fryd sæ,
fiskemainnen le.

Munkholmen kike, sært og lurt.
E det om Bergen rættlig blitt spurt?
Da tar vi sækken, Bymarka skrækken,
aldri i Trondhjæm e det for surt!

.·: † :·.