Hjemmet

Sang i emning:

Tiden går, men sted består.
Varig er, som grunnen rår.
Samfunn er hva samfunn blir.
Hjemmet er hva smeden frir.

Smeden er Vår Herres mann.
Hjemmet er hans skapning sann.
Fruen ordner, fruen rer.
Barna ved det seg vil te.

Odel er en tanke fin.
Sønnen er som treets vin.
Men natur er ei kultur.
Kanskje er en synsing lur.

Konge stor gjør land til hjem.
Norsk kultur gjør en bekvem.
Men politisk er den makt.
Man blir lei, blir en forsagt.

.·: † :·.

Vårt nye rike

Ingrid Alexandra kan ikke gjøres til vår nye monark. Så å gjøre vil være å diskvalifisere fornuften. Kong Haakons ætt har diskvalifisert seg som norsk herredømme ved hva som etter midten av 1990-tallet har skjedd, og Ingrid Alexandra har en tid vært borte, og er blitt erstattet av en dobbeltgjenger. Der er ingen tillit til det forgangne monarki.

Forøvrig er grunnloven elliminert ved de beslutninger stortinget har gjort hva gjelder grunnlovens ordlyd. Grunnloven kan presiseres, ved stortingets vedtak. Kanskje kan også bestemmelser i grunnloven fjernes, som viser seg som rent funksjonelle å være. Men bestemmelser i grunnloven kan ikke endres, uten at grunnloven i sin helhet bortfaller.

Hva som i dag gjelder, er Grunnloven av 1814, eventuelt med de presiseringer som ble gjort inntil midten av 1990-tallet. Der kreves en ny grunnlov.

.·: † :·.

Denne Kvinnen

Denne Kvinnen av i dag, som går for Mor Norge å være, og som skal forene kvinner spesielt, som sett som motsetning til "Far", det være seg en maskulin makt som ikke er god; har man tenkt på at hun opprettholder det vonde? Det er hun som opprettholder det vonde, ved motsetning å lage, altså, ved å låse en dualisme. Hvem er det som styrer denne "Kvinnen"? Er det asiater? Hvor mange er de? Et titalls?

.·: † :·.

Slutt

Vaccinius ™ · Slutt (*)

SLUTT

Teksten ble skrevet sammen med individer, formodentligvis knuste, usynlige for meg – 7. februar 2026 på kvelden. Melodien skrev jeg under en innleggelse ved Nidaros D.P.S. fra 14. til 28. januar 2026.

[Vers 1]
Livets øyeblikk er stunder.
Livets øyeblikk er fryd.
Stakkarslig er den som blunder.
Det å våke er en dyd.

[Vers 2]
Ondskap vil oss alle fange.
Ondskap vil ha livet dødt.
Livets øyeblikk er gange.
Ved dem blir en stadig født.

[Instrumentalt]

[Vers 3]
Ikke alltid må en våke.
Ondskap eier ingen smak.
Men, i skodde og i tåke
fjellet legger en seg bak.

[Vers 4]
Kjenn hvor godt det er å være.
Kjenn hvor lite som skal til.
Livet gått på tro og ære
er hva Jesus i en vil.

[Instrumentalt]

[Vers 5]
Morgendagen alltid lokker.
Morgendagen drømmer gir.
Vær i livet litt som kokker
som ved maten noe blir.

[Vers 6]
Vel er det godt å få skue.
Men vær var på ondskaps vis.
Veltet lass av liten tue
er å fatte som forlis.

[Instrumentalt]

.·: † :·.