Æ E FRELST
No har æ laga verk på skyen.
No kainn æ smile, æ kainn le.
Og æ har laga namn på byen:
Jerusalem e faktisk det!
Det e litt stort. (Det e eit skue.)
Det e litt fint. (No e det gjort.)
Det va litt tøft. (Dæm villa kue.)
Æ trængt jo Gud. (Gud tok dæ bort.)
Litt hæftig, hæftig har det vorre.
Litt hæftig, hæftig e det blitt.
Litt rart e det, ka æ har torre,
ka æ har klart. (Ka som e gitt.)
Æ har vært bort, heilt bort, i tåka.
Æ har vært sjuk. (Du har vært gal.)
Det kom my snø, og du, æ måka.
Æ vart litt mjuk. (Og itj befal.)
Æ har vært skræmt, (Du kunne vaske.)
litt som eit barn (I badering.)
æ va på jord, (Du ville plaske.)
i Herrens garn. (Som fisk, den ting!)
Nytt liv e gitt. (Du intet tapte.)
En tid har gått. (Du har bestått.)
No vil æ kos mæ med det skapte.
Må du smil te ka æ har fått.
.·: † :·.