Dette vi - og oss

Hvem er dette vi – som er oss, når det gjelder? Er Norge som nasjon en organisasjon, en sammenslutning i et øyemed, eller er vi nordmenn en storfamilie? I en storfamilie er der jo ingen far og mor, Men vi er forente i kraft av målet, som angir vår kultur. Hvem er denne «man» som nordmenn som individer er «en» ved? Og, hva med å stikke seg ut?

Diktere før oss har diskutert saken. Bjørnstjerne Bjørnson skrev om den nordiske stamme i diktet ”Norrøna-stammen”. Arnuf Øverland skrev diktet «Vårt Fedreland». Nordahl Grieg skrev diktet «Menneskesind».

«Like barn leker best,» er et begrep. Og «Fremst blant likemenn» er et begrep. Uttrykket er fra latin, med uvisst opphav, hvor det heter «primus inter pares». I begge tilfeller er det så at misunnelse og fa’enskap ødelegger for eningen. Ibsen skrev skuespillet «En Folkefiende». Knut Hamsun var særlig orientert, hva hans valg under en Annen Verdenskrig viste. Han skal, i romanen «Byen Segelfoss» ha skrevet: «Vi tilgir vor Overmand, ja det gjør vi. Men vi tilgir ikke vor Likemand at han overgaar os (i II bok, kapittel 2) [ Sitatleksikon, Tredje utgave, utgitt i fellesskap av Kunnskapsforlaget, H. Aschehoug & Co, og Gyldendal ASA i 2002, ved Snorre Evenberget og Dag Gundersen]. Byen Segelfoss er i Hamsuns roman «Børn av Tiden» et sted. Opplagt mente Hamsun noe med navnet, ref. uttrykket ”vind i seilene». I Børn av Tiden skriver Hamsun i kapittel XVI:

«… Hvem var Hr. Holmengraa? Et Kors paa Himlen, et Symbol? Men kanske var det intet mystisk ved ham, kanske var han en overegen Dygtighet i en Overgangstype? Var han ikke en mand som hadde tjent Penger, men levet der glansløs og fremmed paa Mexicos Høislette og nu vilde hjem og høste Ære av sig selv? Han kom, det rullet og dønnet et Ry av ham, men ute paa den graa Holmen kunde han jo ikke i nogen Henseende holde dette Ry vedlike, han kom til Segelfoss, og det var stedet.»

Janteloven … (som faktisk er dansk-norsk). Misunnelse og fa’enskap … Ibsen skrev skuespillet «En Folkefiende». Vi har dette vonde tydeligvis i oss. Men store peronligheter har vi hatt i Norge. Og Bjørnstjerne Bjørnsson skrev:

LØFT DITT HODE

Løft ditt hode, du raske gutt!
Om et håp eller to ble brutt,

blinker et nytt i ditt øye,
straks det får glans av det høye!

Løft ditt hode, og se deg om!
Noe er det som roper: Kom! –
Noe med tusende tunger,
som om freidighet sjunger.

Løft ditt hode, ti i deg selv
blåner også et utstrakt hvelv,
hvor der med harper klinger,
jubler, toner og svinger.

Løft ditt hode, og sjung det ud!
Aldri kuer du vårens skud;
hvor der er gjærende krefter,
skyter det året efter.

Løft ditt hode, og ta din dåp
av det høye, strålende håp,
som over verden hvelver
og i hver livsgnist skjelver!

.·: † :·.

Vårt nye rike

Ingrid Alexandra kan ikke gjøres til vår nye monark. Så å gjøre vil være å diskvalifisere fornuften. Kong Haakons ætt har diskvalifisert seg som norsk herredømme ved hva som etter midten av 1990-tallet har skjedd, og Ingrid Alexandra har en tid vært borte, og er blitt erstattet av en dobbeltgjenger. Der er ingen tillit til det forgangne monarki.

Forøvrig er grunnloven elliminert ved de beslutninger stortinget har gjort hva gjelder grunnlovens ordlyd. Grunnloven kan presiseres, ved stortingets vedtak. Kanskje kan også bestemmelser i grunnloven fjernes, som viser seg som rent funksjonelle å være. Men bestemmelser i grunnloven kan ikke endres, uten at grunnloven i sin helhet bortfaller.

Hva som i dag gjelder, er Grunnloven av 1814, eventuelt med de presiseringer som ble gjort inntil midten av 1990-tallet. Der kreves en ny grunnlov.

.·: † :·.

Denne Kvinnen

Denne Kvinnen av i dag, som går for Mor Norge å være, og som skal forene kvinner spesielt, som sett som motsetning til "Far", det være seg en maskulin makt som ikke er god; har man tenkt på at hun opprettholder det vonde? Det er hun som opprettholder det vonde, ved motsetning å lage, altså, ved å låse en dualisme. Hvem er det som styrer denne "Kvinnen"? Er det asiater? Hvor mange er de? Et titalls?

.·: † :·.

Slutt

Vaccinius ™ · Slutt (*)

SLUTT

Teksten ble skrevet sammen med individer, formodentligvis knuste, usynlige for meg – 7. februar 2026 på kvelden. Melodien skrev jeg under en innleggelse ved Nidaros D.P.S. fra 14. til 28. januar 2026.

[Vers 1]
Livets øyeblikk er stunder.
Livets øyeblikk er fryd.
Stakkarslig er den som blunder.
Det å våke er en dyd.

[Vers 2]
Ondskap vil oss alle fange.
Ondskap vil ha livet dødt.
Livets øyeblikk er gange.
Ved dem blir en stadig født.

[Instrumentalt]

[Vers 3]
Ikke alltid må en våke.
Ondskap eier ingen smak.
Men, i skodde og i tåke
fjellet legger en seg bak.

[Vers 4]
Kjenn hvor godt det er å være.
Kjenn hvor lite som skal til.
Livet gått på tro og ære
er hva Jesus i en vil.

[Instrumentalt]

[Vers 5]
Morgendagen alltid lokker.
Morgendagen drømmer gir.
Vær i livet litt som kokker
som ved maten noe blir.

[Vers 6]
Vel er det godt å få skue.
Men vær var på ondskaps vis.
Veltet lass av liten tue
er å fatte som forlis.

[Instrumentalt]

.·: † :·.