Himmellysene

Et menneske er natt for Gud
om Gud er dag og sola skrud.
Og i en natt er der to lys
som begge vil for Jesus bys.

Men det å være stjerne er
så fort å ikke være kjær!
For ei ved håp men ved vår tro
vil Jesus Kristus i oss bo!

.·: † :·.

Et menneske

Et menneske er ikke tro
mot vis om det av Gud er født.
Den vei å gå å være nødt
lar ikke tro naturlig gro.

Et menneske er ikke søtt
som hijab bruker som sin pynt.
Det menneske er som en mynt
og har å være riktig, støtt.

Et menneske er ikke fint
som ikke svarer for sin sønn.
Han er for mennesket dets bønn.
Om ikke, er det helt forpint.

Et menneske har ikke lyst
om det av øvelse er gjort.
Da vil det ikke tenke stort.
Et menneske må fri sitt bryst.

Et menneske vil ikke gå
om det får tilhold på et sted
som helt alene kan gi fred.
Da vil det på den plassen stå.

Et menneske vil ikke makt
tilgodese om makten rår
ved mennesket å gi som får.
Da tar det bare den i akt.

Et menneske er ikke snilt
som relativt er makten kjær.
Den plage er sin neste nær
ved virke fra et tilhold vilt.

Et menneske er ikke rart
om det av Herren Gud er nødt.
Det må i stedet være født.
For ellers er det jo forklart.

Et menneske er ikke pent
om det for Gud må være rett.
Et menneske vil jo bli sett.
Et menneske må være rent.

Et menneske har laget selv
hva det har gjort om det er slik
at på misjon person er rik.
Da aktes intet himmelsk hvelv.

.·: † :·.

Ad Judas

Man tjener meg ikke ved å gjøre meg vondt. Man tjener meg ikke ved å gi meg smerte. Man tjener meg ikke ved å prøve å underordne meg en ting. Man tjener meg ikke ved å skulle avlive meg. Man tjener meg ikke ved å søke å drepe meg. Man tjener meg ikke ved å gjøre meg til gjenstand for hva jeg selv ikke er. Om man så gjør, har man gått til krig, mot meg. Og om man går til krig mot meg, så går man til krig mot Gud. Jeg er av Gud.

En Judas er en sann djevel.

.·: † :·.

Dette vi - og oss

Hvem er dette vi – som er oss, når det gjelder? Er Norge som nasjon en organisasjon, en sammenslutning i et øyemed, eller er vi nordmenn en storfamilie? I en storfamilie er der jo ingen far og mor, Men vi er forente i kraft av målet, som angir vår kultur. Hvem er denne «man» som nordmenn som individer er «en» ved? Og, hva med å stikke seg ut?

Diktere før oss har diskutert saken. Bjørnstjerne Bjørnson skrev om den nordiske stamme i diktet ”Norrøna-stammen”. Arnuf Øverland skrev diktet «Vårt Fedreland». Nordahl Grieg skrev diktet «Menneskesind».

«Like barn leker best,» er et begrep. Og «Fremst blant likemenn» er et begrep. Uttrykket er fra latin, med uvisst opphav, hvor det heter «primus inter pares». I begge tilfeller er det så at misunnelse og fa’enskap ødelegger for eningen. Ibsen skrev skuespillet «En Folkefiende». Knut Hamsun var særlig orientert, hva hans valg under en Annen Verdenskrig viste. Han skal, i romanen «Byen Segelfoss» ha skrevet: «Vi tilgir vor Overmand, ja det gjør vi. Men vi tilgir ikke vor Likemand at han overgaar os (i II bok, kapittel 2) [ Sitatleksikon, Tredje utgave, utgitt i fellesskap av Kunnskapsforlaget, H. Aschehoug & Co, og Gyldendal ASA i 2002, ved Snorre Evenberget og Dag Gundersen]. Byen Segelfoss er i Hamsuns roman «Børn av Tiden» et sted. Opplagt mente Hamsun noe med navnet, ref. uttrykket ”vind i seilene». I Børn av Tiden skriver Hamsun i kapittel XVI:

«… Hvem var Hr. Holmengraa? Et Kors paa Himlen, et Symbol? Men kanske var det intet mystisk ved ham, kanske var han en overegen Dygtighet i en Overgangstype? Var han ikke en mand som hadde tjent Penger, men levet der glansløs og fremmed paa Mexicos Høislette og nu vilde hjem og høste Ære av sig selv? Han kom, det rullet og dønnet et Ry av ham, men ute paa den graa Holmen kunde han jo ikke i nogen Henseende holde dette Ry vedlike, han kom til Segelfoss, og det var stedet.»

Janteloven … (som faktisk er dansk-norsk). Misunnelse og fa’enskap … Ibsen skrev skuespillet «En Folkefiende». Vi har dette vonde tydeligvis i oss. Men store peronligheter har vi hatt i Norge. Og Bjørnstjerne Bjørnsson skrev:

LØFT DITT HODE

Løft ditt hode, du raske gutt!
Om et håp eller to ble brutt,

blinker et nytt i ditt øye,
straks det får glans av det høye!

Løft ditt hode, og se deg om!
Noe er det som roper: Kom! –
Noe med tusende tunger,
som om freidighet sjunger.

Løft ditt hode, ti i deg selv
blåner også et utstrakt hvelv,
hvor der med harper klinger,
jubler, toner og svinger.

Løft ditt hode, og sjung det ud!
Aldri kuer du vårens skud;
hvor der er gjærende krefter,
skyter det året efter.

Løft ditt hode, og ta din dåp
av det høye, strålende håp,
som over verden hvelver
og i hver livsgnist skjelver!

.·: † :·.