Norge i dag

Er Norge i dag bombardert? Jeg vet ikke, da jeg nektes informasjon. Om så er, imidlertid, er det kong Harald som er bombardert, og ikke meg. Skjønn det.

.·: † :·.

Psykopaten

1. Psykopaten er ensporet:
   Vedkommende tenker at et premiss gir ett, og bare ett, definitivt utfall.
2. Psykopaten er hjerteløs og hjerterå:
   Vedkommende er uten evne til å tenke kvalitativt.
3. Psykopaten er allmektig:
   Vedkommende tar seg alltid til rette.

.·: † :·.

Kulturen i det nye Nidaros

Vi bør tenke litt på hvordan vi vil ha kulturen i det nye Nidaros. Faktum er at norsk natur, og norsk kultur, er vidunderlig, og i Nidaros ligger vi så til at vi vet å verdsette alt. Vi erkjenner at trøndersk er et særlig mål, i Norge. Men vi vil spørre oss om det er forsvarlig å legge vekk bokmål og nynorsk som skriftspråk.

Vi erkjenner at vi i Norge har vokst ved å tilegne oss mål fra, og kultur fra, annet folk. Mest tydelig i så måte er den kulturelle oppblomstring Norge hadde i unionstiden med Sverige fra 1814 til 1905. Det er fantastisk, hva vi kan skue tilbake til, av hva som da ble laget. Etter den Annen Verdenskrig har det vært engelsk kultur Norge har relatert seg til. I begynnelsen var der engelske uniformer i Forsvaret, etter krigen, men etter hvert, på 60-tallet, tenker jeg, ble uniformene mer like de amerikanske. Våpen i Hæren var Mauseren, etter krigen, som var tysk, og tysk var også Automat Gewähr 3, som kom etterpå. Maskingeværet var tysk både under og etter krigen (Maschine Gewähr 42, så Maschinegewähr 3). Poenget mitt er to: Kultur trenger en relasjon. Og, kultur formes av teknologi, i første rekke militær teknologi. Bilen kom til verden ved overgangen til 1900-tallet, og den første operative stridsvogn ble nyttet i slaget ved Somme i september 1916.

Vi vil vokse som et tre. Nidaros vil danne utgangspunkt, og gå fra rot å være til løvverk og frukt å bli. Jeg tar til orde for både engelsk og russisk som sekundære skriftspråk i skolen. Men jeg ønsker ikke bydeler av andre kulturer i Nidaros.

.·: † :·.

Kom til ro

Scientologikirkens krig mot Norge har pågått siden 1980-tallet. Foreningen etablerte seg med kontorer i Trondheim da jeg var 16 eller 17 år gammel, ved Trond Samstad, sønn av min stefar Harald Samstad, og jeg tenker jeg selv ble hypnotisert for første gang i det momentet. I begynnelsen var man i politiet svært årvåkne overfor denne foreningen. Harald var veldig årvåken, og fordømte foreningen. Politi kontrollerte kirkens lokaler, rundt omkring, og uten å få det, tenker jeg, søkte man å få kontrollere foreningens datamaskiner og arkiver. Der var en slags prosedyre, i begynnelsen, der kontorer på et øyeblikk slapp alt kompromitterende ved politifolks adkomst. Man, og ting, forsvant, bare. Men jeg tenker at man i politiet ikke erkjente hva den «mind control» man så skyldtes. Etter hvert, tenker jeg, fikk man i foreningen kontroll på individuelle polititjenestemenn, og ved det opphørte vel myndighetenes offisielle interesse.

Norge kom i krigstilstand i begynnelsen av året 1997 da jeg i leiligheten min på Økern i Oslo ble hærtatt, ved inntrengning, og forfølgelse. Rett før hadde jeg sluttet i Hæren, spesielt grunnet beslutningen om å gi politi kontroll med skjenkebevilgningen i befalsmesser, og beslutningen om at befal hadde å delta i fredsopprettende operasjoner i utlandet, og jeg hadde kontaktet Overvåkningspolitiet med bekymring om undervisningen på Historisk- filosofisk Fakultet på Universitet i Oslo. Jeg tenker folk flest på et blunk ble kjent med inntrengningen, hos meg, og dermed ble medskyldige i konspirasjonen.

Jeg var altså krigsskoleutdannet vernepliktig offiser da jeg ble hærtatt, og jeg hadde våpen, og selvsagt ammunisjon, hjemme. Der var ingen protester da jeg våren 1997 leverte min mobiliseringsutrustning, herunder våpen, til Krigsskolen Linderud i Oslo.

Ved hærfolks og politifolks tilsidesettelse av Straffeloven ble all norsk lov våren 1997 opphevet. Norsk myndighet ble formelt sett ivaretatt av Grunnloven alene, slik den da lød, hva jeg gjorde flere utenlandske ambassader oppmerksomme på, ved brev.

Siden da har jeg, ubevæpnet, vært i strid for Norge, mitt fedreland. Jeg har vært så som hypnotisert, og som rent faktisk avviklet ved påtvunget medikamentell behandling med anti-psykotiske midler, og jeg har vært så alene, da så i tråd med det direktiv som ble vedtatt i 1945 ved den kongelige resolusjon til militære sjefer og befalingsmenn.

.·: † :·.