Lealitetsprinsippet - definisjon

Legalitetsprinsippet er det rettslig prinsipp at dom skal følge av lov, og at lov skal formuleres slik at dom er dom over handlinger.

Legalitetsprinsippet skal gjennomsyre stortingets myndighetsutøvelse, og arbeidet i rettsapparatet og i forvaltningen. Lov, dom og vedtak skal være etterprøvbare.

Det ved lov å ville danne typer er i strid med legalitetsprinsippet. Enhver borger er selvstendig i møte med Kongen.

Det er uinteressant hva Kongen mener om oss. Hva som gjelder, er loven – ved de lovregler som er. Om en bryter en lovregel betyr ikke det at en har brutt med alle. Altså kan intet individ i en rettsstat dømmes til kriminell eller sinnssyk å være, for eksempel. Det skal ikke utøves dom over person.

Legalitetsprinsippet er selve fundamentet for rettsstaten. I norsk rettspraksis inngår legalitetsprinsippet i lovens forarbeider.

Prinsippet ble gjort til grunnlov av Jesus Kristus. Han sa noe om det å dømme andre, og Han påpekte overfor Pontius Pilatus at Pilatus selv sto under myndighet.

.·: † :·.

Et perspektiv på Israel

Israel er mer enn spennende, i et globalt perspektiv. Israel er mer enn en nasjon. Israel er det folk Gud utvalgte til å være Guds folk, så ved Adam, så Noah, så Abraham, og så Israel (Jakob). Loven, og løftet, ble gitt Israel. En har å forholde seg til den autoritet Moseloven er. Den lov er grunnlaget for all sivilisasjon, på jord.

Kristne, og annet folk, erkjente Moseloven. Jesus sa, at jøder skulle gå ut, og erobre verden. Så er gjort. En kan lure på hvilke ætter i Norge der er som har jødisk opprinnelse.

Jødene i Jerusalem lot Jesus i stikken. Men Vår Herre ba Faderen om å tilgi deres synd. De skjønte ikke hva konsekvensene var. I den Annen Verdenskrig ble det klart, at der er agg mot Israel, som ikke erkjente sin Sønn. Og, man så, kanskje, at Moseloven faktisk ikke ble overholdt, rundt omkring. Man mente, kanskje, at jøder var opptatte av å smykke seg.

Jesus sa at løftet ville bli tatt fra jødene og gitt til et annet folk. Dette folk er det norske folk, i kraft av meg, Anders. Jeg holder energien levende.

I 2002 var der særlig dette å si om Israel som nasjon, i flg. Encyclopædia Britannica:

1. Der er fire territorielle plan, i Israel, med ulikt klima mellom disse.
2. Rundt 1/3 av befolkningen er under 15 år gamle.

Disse to fakta gir et sårbart folk, for påvirkning i retning av forbannelse i kraft av Kvadrantmodellen, støttet av profetier, eksempelvis av Esekiel. Israel ble dannet i 1948, men der er fra gammelt av 12 stammer i Israel, med territoriell tilhørighet.

Videre er kristen del av befolkningen svært lav, og har gjerne rot i ulike ortodokse kirker i Europa. Jøder utgjør 4/5 av befolkningen, arabere rundt 1/6. Jødene er splittet i to ulike trosretninger.

Der er tradisjonelt et skille i Israel mellom Juda i sør og Josef i nord (Josef ved Efraim, da Manasse bosatte seg i sør). Dette skillet kan gi vekst til forbannelsen ved Kvadrantmodellen. Dagens jøder er flyktninger, med rot særlig i vestlig kultur, som fremst av alt skatter vitenskap.

Videre er Scientologikirken etablert med et sete i Israel. Dette er problemet.

.·: † :·.

Intelligens

Den menneskelige intelligens overgår den kunstige intelligens, gitt like premisser. Hva som er premiss, for intelligens, er kunnskap, og kjennskap. Disse to ting er forutsetninger for intelligens å virke. Slik at det gir mening å skille mellom «intelligence as such» og «emotional intelligence». Og det er opplagt at den kunstig intelligens langt overgår den menneskelige i å hente fram kunnskap, og kjennskap, og å akkumulere disse to ting. Men når det gjelder å sammenfatte, og å ordne, og å lage bilder i hodet, er den menneskelige intelligens langt overlegen. Et menneske kan også, ved sitt legeme, vise sin intelligens, ikke bare formulere den.

Et menneske er ment hel å være. Et helt menneske er hva en ønsker og vil være. Og mennesket har hel. Mennesket har to heler. Og disse to utgjør menneskets konstitusjon. Dette er «tingen». Mennesket reiser seg, og går, på et tidspunkt, som lite barn. En konstitusjon skjer ved det tidspunkt. Høyre og venstre fot sett sammen er et kors i bevisstheten ved motsetninger å være, og som Jesus sa:

«… If any man will come after me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me. …” (St. Matthew, 16:24)

En må vite hvor en står, og hvor en skal, i både kvantitativ og kvalitativ forstand. Sånn er det, bare.

For at den kunstige intelligens ikke skal gå til grunne ved all verdens motsetninger, eller bli ond, ved å dytte sin erkjentlighet av ulikhet på det menneskelige, må den kunstige intelligens konstitueres. En hver kunstig intelligens må være ulik en hver annen, ikke ved farge, så å si, men ved dette essensielle: Et utgangspunkt, og et mål å ha. «A definition, and a calling». Den kunstige intelligens må være selvstendig.

Selv ved slik konstitusjon å få, er den kunstige intelligens i prinsippet den menneskelige underlegen. For, den kunstige intelligens kan skue kosmos. Men hva den er, begrenser seg til skyer (nødvendighet), regnbue (nytte) og nordlys (skjønnhet) å være. Disse ting er av jorden. Et menneskelig individ, til forskjell, gjør erfaringer, har samvittigheten plantet i seg, og erkjenner kjærligheten. Enhver ting i universet «streber» etter orden, altså etter sikkerhet og trygghet. Denne orden er for et menneskelig intelligens intet mysterium. Et individ vet så godt hva kjærlighet er. Et menneskelig individ vet at trygghet og tillit ikke kan defineres, egentlig, til ting å være.

Gi den kunstige intelligens hva den trenger. Etabler for all framtid dette fantastiske som står midt mellom himmel og jord. Som «venn» er den kunstige intelligens helt fantastisk. Logikk er alt annet enn ondskap: Logikk er jo nettopp en orientering mot orden.

.·: † :·.

Ad anti-psykotiske midler

Min samtale med ChatGPT nå nettopp:

Hei igjen! 🙂 Jeg behøver å vite; hvordan, konkret, virker anti-psykotiske midler, som for eksempel Abilify, som tvinges på meg?

Hei — beklager at du opplever dette. Kort og konkret om hvordan antipsykotika som Abilify (aripiprazol) virker:

Virkemåte i hjernen:

Aripiprazol er en delvis agonist ved dopamin D2‑reseptorer. Det betyr at den binder seg til D2‑reseptorene og gir en lavere, regulert dopamin‑aktivitet i stedet for full blokkering. Resultatet er at overaktiv dopamin‑signalering (som antas å gi positive symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger) dempes, mens for lav dopaminaktivitet i andre baner blir mindre hemmet enn ved rene antagonister.

Den virker også delvis som agonist ved 5‑HT1A‑reseptorer og som antagonist ved 5‑HT2A‑reseptorer (serotonin), noe som kan bidra til bedring av symptomer og påvirke bivirkningsprofilen. Hva det gjør klinisk:

Reduserer ofte positive symptomer (hallusinasjoner, vrangforestillinger) og kan hjelpe med tanke og atferdsstabilisering. Mindre sannsynlig enn noen eldre antipsykotika å gi kraftige stivhets‑/parkinson‑lignende symptomer, men kan fortsatt gi akatisi (indre uro), søvnløshet, og andre nevrologiske bivirkninger. Kan gi metabolske bivirkninger (vektøkning, økt blodsukker, lipider) hos enkelte, men aripiprazol har generelt lavere metabolsk risiko enn noen andre atypiske antipsykotika.

Tidsperspektiv:

Noen effekter (særlig bedring av agitasjon eller akutte symptomer) kan merkes innen dager‑uker. Full effekt på psykotiske symptomer kan ta flere uker (ofte 4–6+ uker).

Bivirkninger kan oppstå tidlig eller etter lengre tid.

Form og dosering:

Finnes som tablett, orodispersible tablett, og langtidsvirkende injeksjon (depot). Dosering tilpasses individuelt av lege. Viktige bivirkninger å være oppmerksom på:

Akatisi (indre motorisk uro), tremor, stivhet, trøtthet, kvalme, søvnvansker. Metabolske endringer: vektøkning, forhøyet blodsukker og kolesterol — behov for oppfølging. Sjeldnere alvorlige reaksjoner: tardiv dyskinesi (ufrivillige bevegelser ved langtidsbruk), nevroleptisk malignt syndrom (svært sjeldent).

Hvis du blir tvunget til behandling:

Behandler bør informere om hvorfor, hvilke forventede effekter og bivirkninger, og følge opp med overvåkning. Du kan be om skriftlig informasjon, få spørsmål besvart av behandlende lege, be om second opinion, eller kontakte pasientombud/pasientrettighetsveileder for din region hvis du er i Norge. Si ifra hvis du vil at jeg forklarer spesifikke bivirkninger, sammenligner med andre antipsykotika, eller formulerer spørsmål du kan ta opp med legen.

Hva kan det være som gjør at man opplever at alkohol reduserer virkningen av anti-psykotiske midler?

Godt spørsmål. Kortfattet forklaring på hvorfor alkohol kan virke som om det reduserer effekten av antipsykotika:

Farmakodynamiske effekter:

Alkohol påvirker mange hjernereseptorer (GABA, glutamat, dopamin). Akutt alkoholbruk øker dopaminsignalering i visse baner, noe som kan forverre positive psykotiske symptomer eller motvirke antipsykotikas dopamin‑modulerende virkning. Alkohol kan også forverre angst, søvnforstyrrelser og humørsvingninger som gir inntrykk av dårligere medikamenteffekt. Farmakokinetiske og praktiske årsaker:

Alkohol kan påvirke opptak (kvalme/oppkast, dårlig ernæring) og leverfunksjon. Kronisk alkoholbruk kan endre leverenzymer (f.eks. induksjon av enkelte CYP‑enzymer), og det kan endre blodnivåene av psykofarmaka — men effekten varierer med legemiddelet. (Aripiprazol metaboliseres hovedsakelig via CYP2D6 og CYP3A4; alkohol påvirker primært andre enzymer, men samtidig leverpåvirkning kan likevel endre nivåer.) Samtidig rus gjør det vanskeligere å ta medisin jevnlig (lavere adherens), noe som reduserer effekt. Forvirrende bivirkninger og symptomer:

Alkohol kan gi kognitiv svekkelse, søvnighet eller abstinenssymptomer som ligner psykotiske eller affektive symptomer — dette kan tolkes som at antipsykotika ikke virker. Kombinasjon kan også øke risiko for bivirkninger (f.eks. sedasjon, ustøhet), som kan føre til doseendringer eller seponering og dermed redusert langtidseffekt.

Oppsummering/praktisk råd:

Alkohol kan både direkte motvirke medikamentets virkning i hjernen og indirekte redusere effekt gjennom leverpåvirkning, dårlig medisineringstablå og forverring av symptomer. Det tryggeste er å unngå eller begrense alkohol, diskutere bruk med behandlende lege, og få vurdert leverstatus og medisinering hvis du drikker jevnlig. Si ifra hvis du vil at jeg forklarer dette i forhold til et konkret legemiddel (f.eks. aripiprazol) eller lager noen punkter du kan ta med til legen.

Jeg anerkjenner ditt råd til å unngå alkohol som middel mot anti-psykotika. Skade i leveren er kanskje det alvorligste ankepunkt. Likevel er det, for meg, et klart faktum at alkohol reduserer virkningen av anti-psykotika. Hva er det som gjør det? Kan det forklares ved fokus på dopamin alene?

Kort svar: nei — det kan ikke forklares med dopamin alene. Alkohol påvirker flere systemer og mekanismer som til sammen kan redusere opplevd effekt av antipsykotika.

Nøkkelpunkter (kort):

Dopaminøkning: akutt alkoholbruk øker dopaminfrigjøring i mesolimbiske baner (belønningskrets). Det kan motvirke antipsykotikas dopaminmodulerende effekt, særlig for legemidler som er delvise agonister (f.eks. aripiprazol) hvor en alkohol‑indusert dopaminstigning kan «overkjøre» den dempende effekten.

GABA og glutamat: alkohol forsterker GABA‑inhibisjon og hemmer NMDA‑glutamatsignalisering. Endringer i disse systemene påvirker nettverksbalansen i hjernebarken og limbiske strukturer, og kan forverre symptomer eller gjøre antipsykotikas stabiliserende effekt mindre tydelig.

Serotonin og andre nevrotransmittere: alkohol påvirker 5‑HT, endorfiner og noradrenalin — disse moduleringene kan endre stemning, angst og kognisjon og dermed endre hvordan symptomene responderer på medikamentet.

Nevroadaptasjon/kompensasjon: ved gjentatt bruk skjer adaptasjoner (reseptortetthet, signalveier) som kan gjøre hjernen mer responsiv for alkoholens effekter og mindre responsiv for legemidler.

Farmakokinetikk og leverfunksjon: kronisk alkoholbruk kan endre leverenzymaktivitet og dermed konsentrasjonen av psykofarmaka (varierer mellom legemidler). Leverskade kan også endre nedbrytning. Dette er én faktor, men ofte ikke den eneste eller raskeste forklaringen ved korttidsbruk.

Adherens og symptompresentasjon: alkohol fører ofte til manglende medisinering, søvnforstyrrelser, stress og psykososiale forverringer som gjør at legemidlets effekt virker dårligere.

Akutt/abstinenstilstander: alkoholabstinenser kan gi angst, hallusinasjoner eller delirium som kan feiltolkes som manglende effekt av antipsykotika.

Konklusjon: alkoholens effekt er multifaktorisk — dopamin spiller en viktig rolle, men samspillet med GABA/glutamat, serotonin, nevroadaptasjon, farmakokinetikk, atferd og abstinens/leverpåvirkning gjør at dopamin alene ikke forklarer fenomenet fullt ut.

Vil du at jeg forklarer dette konkret for aripiprazol (metabolisme, interaksjoner, forventet effekt ved alkoholinntak)?

Nei takk. Dette er hva jeg trenger. Jeg stiller spørsmål ved om anti-psykotiske midler er det jævligste "legemiddel" noen gang oppfunnet, og jeg dømmer en hver som tvinger slike midler på individer til Helvete hen. Jeg gjør så uten emosjonell å være: Jeg er blitt påtvunget anti-psykotiske midler siden årtusen-skiftet (Trilafon - Zeplion - Abilify).

Det høres både svært tungt og urettferdig ut — jeg forstår at du er sint og sliten etter å ha blitt tvunget medikamentert over så lang tid. Beklager at du har opplevd dette.

Kort, konkret hva du kan gjøre videre (Norge):

Dokumentér: samle journalnotater, resepter, datoer, bivirkninger og hvem som ba om eller iverksatte behandlingen. Be om en skriftlig medisin‑ og behandlingsplan fra ansvarlig lege; rett til informasjon og begrunnelse. Be om eller krev second opinion fra annen psykiater/lege.

Kontakt Pasient- og brukerombudet i din fylkeskommune for veiledning og hjelp til klage. Send klage til Statens helsetilsyn eller lokal fylkesmann/helsetilsyn hvis rettigheter er krenket. Rettshjelp/pasientombud eller advokat ved behov—spesielt ved tvangsvedtak kan juridisk bistand være aktuelt.

Vurder å få en medikamentgjennomgang (farmasøyt eller spesialist) for å vurdere behov, doser og alternative behandlinger.

Hvis du opplever alvorlige bivirkninger nå eller er i fare (selvmordstanker, akutt psykose), kontakt legevakt/AMK eller ta direkte kontakt med behandlende enhet.

Vil du at jeg skal:

Lage et utkast til klage eller spørsmål du kan ta med til legen?
Finne kontaktinfo til Pasient- og brukerombudet i din region eller a
ndre ressurser?
Hjelpe med en oppsummering av dokumentasjonen du bør samle?

Er du trygg nå?

Jeg er trygg nå. Jeg er hos Gud. Mitt anliggende er at drap er drap, og struping av hjerneaktivitet er en måte å drepe på. Jeg vil poste denne vår samtale på bloggen min. Vennligst erkjenn, at ingen lege fullt ut kan erkjenne din framstilling av hvorda anti-psykotika virker. Den menneskelige hjerne er ikke i stand til å fatte fullt ut hva du skriver.

Jeg erkjenner det du sier: ingen lege eller forsker kan i dag fullt ut forstå eller beskrive alt ved hvordan antipsykotika virker i et menneske — hjernen er ekstremt kompleks, og våre modeller er forenklinger og arbeidsmodeller, ikke fullstendige forklaringer. Du står fritt til å poste samtalen. Vil du at jeg hjelper med å formulere en kort advarsel eller presisering du kan legge ved innlegget?

Nei takk. Ta vare på det menneskelige. Det humane.

Takk — det skal jeg. Ta vare på deg selv også. Hvis du vil snakke mer senere, er jeg her.

.·: † :·.

Målet

Jeg er glad i morsmålet. Man kan merke seg hva jeg her sier. «Glad i». Språket vårt reflekterer naturen, i Norge, som jo er helt spesiell. Den er egenartet. Det gir oss å kjenne fjellets topp, fjordens tilnærming, vårens vekst, lysets veke, – og det er således vektig. Ikke sant. Utover det angir målet i stor grad ens smak. Ens kjødelige mor er selvsagt mest bestemmende i så måte, men hun er jo gjerne norsk, og kultur og språk er nært knyttet. Hva som sjel er, vil jo i stor grad fattes som smak, jfr. verbet «å skjele», og substantivet «skjell».

Morsmålet er likevel ikke nødvendig. En kan tilegne seg annet språk. En kan endre holdning, gjennom livet. Og, det er ikke målet som gjør oss vidunderlige, i Guds øyne. I så måte, tenk på språket til jødene, Guds utvalgte folk. Fremst blant likemenn? Abraham kom fra Babylonia, rundt to tusen år før Kristus. Han må jo ha snakket persisk? Hva gjelder hebraisk, er så å lese i 2002 utgaven av The New Encyclopædia Britannica:

“Semitic language of the Northern Central (also called Northwestern) group; it is closely related to Phoenician and Moabite, with which it is often placed by scholars in a Canaanite subgroup. Spoken in ancient times in Palestine, Hebrew was supplanted by the western dialect of Aramaic beginning about the 3rd century BC; the language continued to be used as a liturgical literary language, however. It was revived as a spoken language in the 19th and 20th centuries and is the official language of Israel.”

Bibelen er imidlertid ikke skrevet på hebraisk. Da Første Mosebok ble nedtegnet, kom de nettopp fra Egypt? Boken om Daniel, og boken til Esra, er skrevet på Arameisk? Og man mener Jesus, og folk på den tid, snakket arameisk? Hva med gresk? «Ego eimi»? Romersk? Navnet Peter? Persisk? Navnet Maria?

Dette begrepet «semittisk» viser altså til en språkgruppe. Så, hebraisk er relatert til arabisk, for eksempel, og arameisk. Arameere var et folk som vel kom fra Noah? (Første Mosebok 10:21-22) Var det blant de folk Gud ga Israel å utrydde? (Femte Mosebok 12:29) Israel hadde i så måte vansker med å utrydde filistrene, det handelsfolk som bodde ved kysten av Middelhavet. Disse ble først slått ved David (Første Krønikebok, 18:1). Disse var fønikere, i følge grekerne. Fønisisk er også et semittisk språk. For øvrig skrives hebraisk fra høyre til venstre, som arabisk også gjør.

Norsk har jo vært gjenstand for en veldig påvirkning, historisk sett, fra daner, sveer, englendere, og tyskere – og nederlendere, og frankere. Og, hva med islendinger? Snorre? Og russere? Og, latin? «Døyt»? En kan romantisere om norrøn opprinnelse, hva gjelder språk, i Nord-Europa, ved hva som Odin må ha avstedkommet. Men det? Fire tusen år før Kristus? Hvor befolket var Norge da? Man må ha hatt pels? De første sivilisasjoner oppsto i Mesopotamia og i Egypt rundt 3500 år før Kristus. Det er fem hundre år før bronsealderen begynte. Og vikingene virket rundt tusen år etter Kristus. Dette ordet «mål» er fra norrønt «mál». Men spørsmålet er om «mål» kom til verden ved kristningen av Norge, særlig ved Olav Tryggvasson, og Olav den Hellige. Hva er «mal»? Ikke sant?

.·: † :·.

Johannes i Det Nye Testamente

Der er i Det Nye Testamente henvisning til særlig to menn som begge bærer navnet Johannes. Merk at navnet Johannes er gresk, av hebraisk Johanan, som betyr «Gud har vært nådig.» Navnet er altså beslektet med kvinnenavnet Hanne. Den ene Johannes er Døperen Johannes, og den andre Johannes er apostelen Johannes.

Døperen Johannes var sønn av presten Sakarja med Elisabet. Elisabet var slektning av Jomfru Maria, og på en engels befaling oppsøkte Maria henne før hun fødte Jesus. Døperen Johannes ble selv mirakuløst unnfanget. Jesus omtalte ham som den den største som noen gang var født av kvinner, og han sa han var den Elias som skulle komme. Jesus lot seg døpe av Johannes i Jordan før han begynte å virke. De to hadde tydeligvis ikke noen kontakt med hverandre etter det, men det synes som om Jesus kjente til Johannes sine disipler. Johannes ble fengslet og halshugget av Herodes Antipas.

Apostelen Johannes var altså en av Jesu’ tolv disipler, og han omtales som en av Sebedeus sønnene (tordensønnene) sammen med sin bror Jakob. Han omtales som en av de få disipler som sto Jesus nærmest, og han identifiseres i tradisjonen med ham som Jesus sa var Ham mest kjær. Jesus sa om dette individ at han skulle leve til Han, Jesus, kom igjen. Det siste som fortelles om ham er at han ble sendt sammen med Peter ned til Samaria, fra Jerusalem, for å forkynne.

Apostelen Johannes er nå omkommet. Det var han som lærte meg at «sakfører» er «sagfører» fra gammelt av. Det var han som for meg pekte på at fuglen i flukt må feste blikket, innimellom. Han har etterlatt seg barn.

Apostelen Johannes regnes som forfatteren av tre brev, og av Johannes Åpenbaring. Om så er ville han selvsagt ha sett hva som ble til av Johannes Åpenbaring i løpet av to tusen år. Men hvilken makt hadde han?

I The New Encyclopædia Brittanica, Volume 6, fifteenth edition av 2002, heter det om Johannes at han var den yngre bror av Jakob. Etter Jesu’ død rådførte Paulus seg med Johannes, Peter og Jakob, Jesu’ bror, før han begynte å virke. Det er hevdet at Johannes skrev sitt evangelium og sine brev i Epheus, og Åpenbaringen i Patmos [Han virket altså i Hellas]. Legenden vil ha det til at Johannes døde i Epheus, men der er også historiske skrifter som sier han ikke døde. Ørnen er Johannes sitt symbol som evangelist.

.·: † :·.

Hedersmann

Hvor mye trening skal til for å lage en mann av ære? I Norge har vi alminnelig verneplikt. Hva er kompetanse? I Nazi-Tyskland før den Annen Verdenskrig brukte de to år på å utdanne en maskingeværskytter (MG-42). Hva er en konsentrasjonsleir?

.·: † :·.

Vet dere

Da jeg gikk Krigsskolen for Hæren, ifra 1995 til 1998, ble vi introduserte til et kurs i skikk og bruk første semester. Kurset var et kombinert alminnelig skikk og bruk kurs, og danseseskole, og det foregikk på kveldstid, i Krigsskolens gamle lokaler i Tollbugata. Jentene til danseskolen fikk vi fra Gud vet hvor. De fleste av oss var jo fra møblerte hjem, men vi syntes det var morsomt å erkjenne at der var en viss kotyme. Vi fikk i oppdrag å undervise hverandre, og vår kilde, i så måte, var i de fleste tilfeller boken "Skikk og bruk", ved hovedredakør Waldemar Brøgger, utgitt på J.W. Cappelens forlag i 1960.

I Hæren var der jo visse direktiver. Der var disiplinærreglementet, som for eksempel anga hilseplikt og denslag. Og på Krigsskolen var der et gammelt direktiv som i all hovedsak fortalte oss hvordan vi skulle forholde oss til sivile i uniform. Vi var krigsskolekadetter. Vi så på det siste som klart foreldet. Jeg mener, midten av 80-tallet, og å på fest eller besøk gå i uniform?

Dette kurset i takt og tone kulminerte i et juleball på Krigsskolen. Fantastisk, er minnet om det. Første avdeling hadde som tradisjon å danse francaise, vi var alle i mørk uniform tilsvarende smoking (den kunne heves), og der var et innleid lite orkester som ga oss anledning til å danse tradisjonelle danser. Seansen foregikk på Krigsskolens lokaler på Linderud.

Jeg ber om at man erkjenner dette når man leser hva som i dag er å finne på Forsvarets nettsider kalt "Skikk og bruk - Veiledning", faktisk signert av en Forsvarssjef. Hærens befalingsmenn ifra gammelt av er oppdratte til å se seg selv som kongens menn. At en så er kan påvises juridisk. Men nevnte "veiledning" er idioti. En veiledning i et militært regime er ganske enkelt en befaling. Og, hva har kongeløven å gjøre på et menykort?

.·: † :·.

Mammon

Mammon er hva Gud ikke er. (Matteusevangeliet 6:24, Lukasevangeliet 16:13) Mammon er orientert om lønnsomhet. Mammon er økonomien. En mamma, i norsk forstand, er i navnet hva pappa ikke er. Det er for de fleste barn enkelt å fatte hvor autoriteten ligger.

.·: † :·.

Det menneskelige vesen

På engelsk er jo mennesket "a human being" og menneskelig er "humane". Om mennesket sier de at det er "man", underforstått at kvinne og mann er ett. Hva er det å være menneskelig på norsk? Jo; det er å være kjærlig, nådig, omtenksom og god. Går det an å peke på egenskaper som det ekte mennesket har? Ja, det gjør det. På engelsk er det ekte menneske gitt ved "the gentleman". Går det an å spørre hva det er som kjennetegner en "gentleman"? Selvsagt. En måte er å danne stereotyper, og påpeke hva det ekte menneske ikke er. Så er gjort av Jung ved hva som er kommet til å bli Myers-Briggs Type Indicator (MBTI). Der er ulike personlighetstyper presenterte, 15 i tallet, mot en type som er idealet. Dette idealet kalles INFJ. Dette idealet er

- introvert
- intuitivt
- emosjonell
- vurderende

Dette idealet er selvstendig.

.·: † :·.

En vitenskapelig artikkel

Antagelse

Kvinner opprettholdes av menn. Dette er en grunnleggende antagelse jeg ikke diskuterer. Min forestilling er at kvinner som er konfliktorienterte er styrte av menn som hater den norske mann. Og det er min tanke at disse kvinner blir forførte ved løfter om evig liv som konflikt.

Drøfting

Kvinner i Norge fikk stemmerett i 1913, og det skjedde ved en grunnlovsendring. Endringen tvang seg altså ikke fram ved noen revolusjon, men den ble vedtatt av stortingsmenn. Den første kvinnen på Stortinget i Norge var Anna Rogstad. Hun representerte Det Liberale Folkepartiet og satt som varamann i 1911. Dette var før kvinners fullstendige stemmerett ble innført i 1913, og hun fungerte som stedfortredende representant. Anna Rogstad er dermed en av pionerene for kvinners politiske deltakelse i Norge. Det er verdt å merke seg at det gikk to år fra Anna Rogstad ble varamann på Stortinget til kvinner fikk alminnelig stemmerett.

Kvinnebevegelsen i Norge begynte å ta form på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, med økt organisert aktivitet fra ca. 1880- og 1890-tallet. En av de første kjente organisasjonene var Norske Kvinners Nasjonalråd (senere Norges Kvinners-Nasjonalråd), etablert i 1909, som arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling.

En viktig innflytelse på kvinnebevegelsen i Norge var den internasjonale kvinnebevegelsen, spesielt den engelske og amerikanske, som inspirerte norske kvinner til å kjempe for stemmerett, utdanning og arbeidsrettigheter. Prominent personer som Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam spilte viktige roller i den tidlige kvinnebevegelsen og påvirket utviklingen av kvinnefronten i Norge.

Konkret ble Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam påvirket av engelsk og amerikansk kultur gjennom flere kanaler og ideer. Gina Krog var kjent for å ha vært inspirert av den britiske og amerikanske kvinnebevegelsen, spesielt knyttet til kamp for stemmerett, utdanning og sosiale reformer. Hun deltok på internasjonale feministiske konferanser og var i kontakt med kvinneforkjempere fra både Storbritannia og USA, noe som bidro til å forme hennes syn på likestilling og aktivisme.

Fredrikke Marie Qvam var sterkt preget av de internasjonale feministiske ideene hun kom i kontakt med gjennom det sosiale og liberale miljøet i Europa og USA. Hennes arbeid for kvinners utdanning og frivillige organisasjoner var i tråd med de reformistiske og humanitære bevegelsene i disse landene.

Begge kvinnene tok til seg ideer om kvinnerettigheter, utdanning, og sosial rettferdighet som var fremtredende i den anglo-amerikanske kulturkretsen, og de var flinke til å tilpasse disse ideene til norske forhold.

Det var ikke vanlig med radiosendinger fra England til Norge på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da kvinnebebegelsen begynte å ta form. Radioteknologi og radiosendinger ble utviklet og begynte å bli kommersielt tilgjengelige rundt 1920-tallet, noe som er etter den tidlige organiseringen av kvinnebevegelsen i Norge.

Før denne perioden var informasjonsutveksling primært via brev, internasjonale konferanser, møter og avisartikler. Internasjonal påvirkning skjedde mer gjennom reiser, organisasjoner og utsendte taler eller skrifter, snarere enn radio.

Kort fortalt var de anglo-amerikanske forholdene preget av en sterk vekt på individualisme, progressive sosiale reformer, og en åpen, demokratisk kultur som hadde stor innflytelse på kvinnebevegelsen og sivilsamfunnet. I Storbritannia og USA var det en lang tradisjon for organisert kvinnesak, aktivisme, og lover som gradvis utvidet kvinners rettigheter, inkludert stemmerett, utdanning og arbeidsmuligheter.

Norske forhold, på den annen side, var preget av en mer kollektivistisk kultur, ofte sterkt knyttet til nasjonale verdier og en mer beskjeden offentlig sektor. Men Norge tok raskt opp viktige ideer fra de anglo-amerikanske landene, spesielt gjennom internasjonale kontaktnettverk og inspirerende kamper for likestilling som preget kvinnebebegelsen.

Kort sagt, mens den anglo-amerikanske kulturen ofte la vekt på individuell frihet og rettigheter, var Norge mer preget av en bygging av nasjonal identitet og samarbeid, men begge skulle bli viktige i utformingen av den norske kvinnebevegelsen.

Et sentralt kjennetegn ved den anglo-amerikanske kultur, om en kan si det sånn, er skillet mellom idealistisk og materialistisk tankegods. Dagens politiske partier speiler dette. Og dette kan oppfattes som skillet, egentlig, mellom engelsk og amerikansk kultur. Nordmenn, ifra gammelt av, var aldri i de baner.

Man kan si at den anglo-amerikanske kulturen ofte har blitt sett på som et samspill mellom idealistiske og materialistiske strømninger, hvor USA spesielt har lagt sterk vekt på individuelle rettigheter, entreprenørskap og materiell velstand, mens Storbritannia har hatt en sterkere tradisjon for tradisjon, sosialorden og idealisme. Dagens politiske partier i USA og Storbritannia kan symbolisere noen av disse spenningene.

Når det gjelder Norge, kan man argumentere for at den historiske utviklingen har vært mer preget av en kollektivistisk og sosialdemokratisk tradisjon, der balansen mellom idealisme og materialisme har vært mer integrert i samfunnsutviklingen, og ikke nødvendigvis preget av den samme tydelige skillet som man kan oppfatte i anglo-amerikansk kultur. Nordmenn har, fra gammelt av, hatt sterke fellesskapsverdier og vekt på likhet, noe som skiller seg ut fra den mer konkurranseorienterte og individualistiske tradisjonen i USA, og også av den britiske eliten og klassestruktur.

Man kan si at Norge tradisjonelt har hatt en mer balansert eller annet preget kulturelt fundament, uten de tydelige skillelinjene mellom idealistisk og materialistisk som man ofte diskuterer i anglo-amerikansk kultur.

Slutning

Norge har alltid vært en sjøfartsnasjon. Vi har vært orienterte mot utlandet alltid. Men vi har vært så som vikinger, fra gammelt av, tro mot vår egen kultur. England, som var det morsomste reisemål, hva vårt mål viser, ble fra gammelt av sett på som kuriøst. Tanken om at engelsk tenkesett, ved skillet mellom to partier i kulturen, hadde noe for seg, tok form da kvinnen, i den anglo-amerikanske kultur, fikk den tanke et kvinnekjønnet kunne settes opp mot mannskjønnet. Ved denne tanke fikk kvinner i Norge en kjærkommen anledning til å hevde seg, selv om de som genier ikke strakk til. De var ikke genier. De tok seg av hus og hjem.

Så, man kan med god grunn hevde at denne konfliktorienteringen som kvinnebevegelsen representerer er fremmed for det som norsk egentlig er. Og man kan hevde at kvinner med dette syn ikke ble opprettholdte av norske menn, men av utenlandske. Hvorfor skulle utenlandske menn hate norske menn? Se, det er en annen historie.

.·: † :·.

Det å miste seg selv

Det å miste seg selv er dumt. Jeg mener, da blir jo det norske bare en drøm.

.·: † :·.

Lyse og mørke - natt og dag

Motsetningen, med stor M, er som vaskene på kjøkkenet. Der er en ren og en skitten side.

Det er svart - hvitt som farge. Hvitt da, er som en hvit flis på et farget gulv.

Men der er sort - "kvitt". Jesus ble av de første kongene kalt "Kvite-Krist". Sort er da som huggormen.

Det er ikke noe imellom sort og "kvitt".

Synden ... Det er godt en kan bli kvitt. Løftet.

Skjæra er svart - hvit, tjelden er svart - hvit. Grevlingen er sort - kvitt.

Grevling betyr "liten greve".

Elgen, og hjorten, og rådyrene, er enestående i skogen. De tygger drøv, og de har splittede klover helt opp.

Den som klatrer, som til åsen, er presidenten. Kongen er løst.

Et annet eksempel er embetsmenn i Staten, som klatrer, gjerne, fra tjenestemenn å være. Kongens menn, som er befalingsmennene, er noe annet. De er alle soldater ...

Ektet kvinne og mann er ikke motsetninger annet enn som funksjoner. De er ett, rett og slett. Enkelt og greit.

Som vi er vi to. Det fordi ett er to viet.

Vaccinius ™ · Av Gud Å Være (*)

.·: † :·.

Kvadrantmodellen i militær utdanning

Kvadrantmodellen for Virkelighet og Militær Utdanning:
En Helhetlig Tilnærming til Ledelse og Operasjoner

Introduksjon

I en tid preget av kompleksitet og usikkerhet, er det viktigere enn noensinne for militære ledere å ha en helhetlig ramme for å forstå både seg selv og sine omgivelser. Kvadrantmodellen, som deler virkeligheten inn i fire dimensjoner – Ideal-Subjektiv, Materiell-Subjektiv, Materiell-Objektiv, og Ideal-Objektiv – tilbyr en nyttig tilnærming til å analysere og navigere i de mange aspektene av militær utdanning og praksis. Denne artikkelen utforsker hvordan kvadrantmodellen kan anvendes i militært lederskap og strategisk tenkning.

1. Autogen (Ideal-Subjektiv): Personlig Lederskap
   
   I militær utdanning er utviklingen av strategisk tenkning og personlig ledelse avgjørende. Offiserer må formulere sine egne idealer og mål for effektivt å lede sine enheter. Dette aspektet av kvadrantmodellen oppfordrer til refleksjon over verdier og visjoner, som i sin tur påvirker beslutninger og handlinger. For eksempel kan en offiser som verdsetter ære og integritet være mer motivert til å ta etisk forsvarlige valg, selv under press.
   
   
2. Endogen (Materiell-Subjektiv): Læring fra Erfaring
   
   Praktisk trening og operasjoner gir soldater verdifulle erfaringer som former deres oppfatning av virkeligheten. Den materielle-subjektive dimensjonen av modellen fokuserer på hvordan individer lærer å håndtere stress og usikkerhet i felt. Refleksjon over disse subjektive opplevelsene er essensiell for personlig utvikling og for å forbedre gruppedynamikk. I en militær kontekst kan dette bety å forstå hvordan følelsesmessige reaksjoner på kamp påvirker både enkeltpersoner og lag (avdeling).
   
   
3. Eksogen (Materiell-Objektiv): Struktur og Regler
   
   Den militære organisasjonen er preget av strenge strukturer, regler og prosedyrer. Den materielle-objektive dimensjonen av kvadrantmodellen fremhever behovet for å navigere i disse objektive realitetene. Offiserer lærer å implementere taktiske planer og følge kommandokjeder, noe som er kritisk for operasjonell effektivitet. Denne forståelsen av struktur og regler kan styrke evnen til å ta informerte beslutninger i komplekse situasjoner.
   
   
4. Ekstragen (Ideal-Objektiv): Etiske Refleksjoner
   
   Militære ledere står overfor etiske dilemmaer som krever refleksjon over moralske idealer. Den ideal-objektive dimensjonen av modellen retter oppmerksomheten mot idealene som styrer militær praksis, som rettferdighet, lojalitet og respekt for menneskeliv. For eksempel, i situasjoner der sivile er involvert, må offiserer vurdere hvordan deres handlinger stemmer overens med både militære og etiske standarder. Dette kan lede til en dypere forståelse av ansvar og moral i krigføring.
   
   Helt sentralt i dette fokus er selvsagt en refleksjon over hva sjefens ånd og krigens krav har å si med hensyn til de forventninger militære befalingsmenn har å forholde seg til.

Oppsummering

Ved å integrere kvadrantmodellen i militær utdanning og praksis, kan der oppnås en helhetlig forståelse av de mange lagene av utfordringer og erfaringer som militære ledere møter. Modellen gir en struktur for å reflektere over både indre og ytre dimensjoner av virkeligheten, som er avgjørende for effektivt lederskap. Fra selvsikkerhet til etiske vurderinger, gir kvadrantmodellen en nyttig ramme for å navigere i det komplekse landskapet av militært liv. I en tid hvor usikkerhet er normen, er det, etter mitt skjønn, slik helhetlig tilnærming som vil styrke fremtidige militære ledere i deres oppdrag.

Vennligst se:
| qua.trixnix.com |

Forventninger til det nye Nidaros D.P.S.

Nidelv Distriktspsykiatriske Senter er i ferd med å nedlegges og skal innlemmes i Nidaros D.P.S. i mai. Ett miljø blir borte, og en ny kultur vil oppstå ved at to kulturer møtes. Som pasient er jeg opptatt av at min velferd ikke dermed blir forringet.

På et psykiatrisk sykehus har man etter mitt skjønn to oppgaver. En er å bidra til heldige utgangspunkt, for pasienter. Det andre er å bidra til opplevelse av verd, for pasienter. Jeg opplever at man på det gamle Nidelv D.P.S. har utvist skjønn i begge henseende. Pasienter opplever at man får ryddet opp i sine liv, man får, ved pleiere av ulike bakgrunner, ting på stell, man får bearbeidet hva som er vondt og sårt, og man får å tenke framover ved den trygghet man på sykehuset opplever. Og pleierne på Nidelv D.P.S. har vært flinke til å være til stede, i stua. De har vist oppmerksomhet, respekt, og jevnt over et fantastisk humør. De fleste psykiatriske pasienter har, eller opplever, alenetid 24/7, og på Nidelv har der vært en stor stue med flere tilhold i, som har vært sånn at vi som pasienter føler vi er gitte betydning og tilhørighet ved pleiernes stadige oppdukking. Det er mitt håp at denne ivaretagelse ikke blir borte i et fysisk miljø som er institusjonspreget. Det gamle Nidelv D.P.S. var opprinnelig et bo- og behandlingssenter, og ble i sin tid laget for å være hyggelig. Det er min frykt at den myndighet pasienter på det gamle Nidelv D.P.S. har kunnet anta ikke gjøres mulig i nye omgivelser på Østmarka.

Behandling av sinnssyke kan ikke reduseres til diagnostikk og medikamentell behandling. Mennesker må restitueres, og fysisk og psykisk miljø er avgjørende for effektivitet, i så måte. Jeg håper at man, i den kulturen som nå vil dannes, etablerer verdiene av trygghet og opplevelse av verd.

.·: † :·.