Finn sammen

Vaccinius ™ · Finn Sammen (*)

FINN SAMMEN

[Intro]

[Kor]
Ta affære, kjære venner,
ta affære, og gjør opp!
Enhver se til de en kjenner,
og se til at ånd får kropp!

[Vers 1]
Det er fint å finne sammen.
To og tre i Kristi navn
er et funn av fryd og gammen,
og for framtiden til gavn.

[Vers 2]
Ved det rene vil vi kjennes.
Ved det rene vil vi bli.
Ved det rene godt erkjennes,
som hva godt der er å gi.

[Kor]
Ta affære, kjære venner,
ta affære, og gjør opp!
Enhver se til de en kjenner,
og se til at ånd får kropp!

[Vers 3]
Det er trengsel, nå, i verden.
Enhver passes på, og lyst
Da et ikke er, på ferden.
Finn vårt driv til sinn og bryst!

[Kor]
Ta affære, kjære venner,
ta affære, og gjør opp!
Enhver se til de en kjenner,
og se til at ånd får kropp!

[Kor]
Ta affære, kjære venner,
ta affære, og gjør opp!
Enhver se til de en kjenner,
og se til at ånd får kropp!

.·: † :·.

En læreplan

.·: † :·.

Slutt

Vaccinius ™ · Slutt (*)

SLUTT

Teksten ble skrevet 7. februar 2026 på kvelden. Melodien skrev jeg under en innleggelse ved Nidaros D.P.S. fra 14. til 28. januar 2026.

[Vers 1]
Livets øyeblikk er stunder.
Livets øyeblikk er fryd.
Stakkarslig er den som blunder.
Det å våke er en dyd.

[Vers 2]
Ondskap vil oss alle fange.
Ondskap vil ha livet dødt.
Livets øyeblikk er gange.
Ved dem blir en stadig født.

[Instrumentalt]

[Vers 3]
Ikke alltid må en våke.
Ondskap eier ingen smak.
Men, i skodde og i tåke
fjellet legger en seg bak.

[Vers 4]
Kjenn hvor godt det er å være.
Kjenn hvor lite som skal til.
Livet gått på tro og ære
er hva Jesus i en vil.

[Instrumentalt]

[Vers 5]
Morgendagen alltid lokker.
Morgendagen drømmer gir.
Vær i livet litt som kokker
som ved maten noe blir.

[Vers 6]
Vel er det godt å få skue.
Men vær var på ondskaps vis.
Veltet lass av liten tue
er å fatte som forlis.

[Instrumentalt]

.·: † :·.

Æ e frelst

Vaccinius ™ · Æ E Frelst

Æ E FRELST

No har æ laga verk på skyen.
No kainn æ smile, æ kainn le.
Og æ har laga namn på byen:
Jerusalem e faktisk det!

Det e litt stort. (Det e eit skue.)
Det e litt fint. (No e det gjort.)
Det va litt tøft. (Dæm villa kue.)
Æ trængt jo Gud. (Gud tok dæ bort.)

Litt hæftig, hæftig har det vorre.
Litt hæftig, hæftig e det blitt.
Litt rart e det, ka æ har torre,
ka æ har klart. (Ka som e gitt.)

Æ har vært bort, heilt bort, i tåka.
Æ har vært sjuk. (Du har vært gal.)
Det kom my snø, og du, æ måka.
Æ vart litt mjuk. (Og itj befal.)

Æ har vært skræmt, (Du kunne vaske.)
litt som eit barn (I badering.)
æ va på jord, (Du ville plaske.)
i Herrens garn. (Som fisk, den ting!)

Nytt liv e gitt. (Du intet tapte.)
En tid har gått. (Du har bestått.)
No vil æ kos mæ med det skapte.
Må du smil te ka æ har fått.

.·: † :·.

Du og jeg

Vaccinius ™ · Du Og Jeg

Jeg vet – jeg antar myndighet
som overgår all yndighet.
Så, det er ikke veldig rart
at reaksjoner er erfart

på kroppen, som er ikke snill
når hodet tenner og går vill
i muligheter som der er.
For, den vil være null verdt der.

Så, se, min venn, jeg sikrer meg.
Jeg ønsker ikke venn ved deg
som sammen meg skal gjøre dåd.
Jeg ønsker ikke dine råd.

Jeg ønsker å gi kjærlighet,
bli kjent med deg, og herlighet
erfare ved ditt vesen skjønt.
Jeg ønsker av deg intet stunt.

Jeg håper du vil være i
mitt fotspor, – fri hva det vil si.
Men samarbeid jeg fordrer ei.
Om vi bli fler, jeg går min vei.

På Suno er sangen til å finne | her |.

.·: † :·.

Sangen te Trondhjæm

Vaccinius · Sangen te Trondhjæm

SANGEN TE TRONDHJÆM

Trondhjæm, Trondhjæm, byen vår:
Du e formen, koss det går?
Laga særlig, du e hærlig,
heilt te topps du når!

Lade har det gamle, Strinda vil samle,
Elgseter smile, Ila kun ler.
Byåsen står og kikke, alt anna nikke:
Trondhjæm e vår stad!

Nidelva strømme frisk og grei.
Deinn laga foran si eigen lei.
Å, om du visste, kor hjærtet briste
når ein e i dæ! Da bli ein glad!

Når æ går omkring og sjer
og æ smile, og æ ler,
klart æ føle løva brøle,
Stiftsgården sæ ter.

Norge har vi akta, salving vi makta,
konga vart laga, damer vart født.
Olav, den første, og den andre vart løfta,
tro e å vær nødt.

Kirka e laga, deinn e gjort
for at vi vældig ska tænk oss stort.
Døtre og sønner går våre bønner
til Herren Kristus, som tar ein bort.

Trondhjæm, Trondhjæm, byen vår:
Æ må spør dæ, koss det går?
Aldri ferdig, ein iherdig
for di framtid rår.

Vi vil ha dæ artig, midtpunkt med fart i,
her ska det læres, her ska det skje.
Og hværgang du gir fjæs ska troillungan fryd sæ,
fiskemainnen le.

Munkholmen kike, sært og lurt.
E det om Bergen rættlig blitt spurt?
Da tar vi sækken, Bymarka skrækken,
aldri i Trondhjæm e det for surt!

.·: † :·.

Hymne for Trondheim

Vaccinius · Hymne for Trondheim

.·: † :·.