Jeg undres. Vitenskapen. Vi må vel erkjenne at hva som er å peke på hva gjelder legalitet er gjort rede for? Jussen kan ikke finne opp kruttet påny. Slik at vitenskapen vil måtte framstille, fokusere, og gjøre gjeldende alt ettersom. Men den historiske lærde er passé. Sånn er det også innenfor humanoria. I sosiologien var vel siste sprell begrepet habitus hos Bourdieu. I psykologi var vel siste sprell kulturbegrepet til Schein. Filosofien har ikke kommet opp med noe interessant siden Kierkegaard. Militær taktikk er beroende på teknologi, men strategi har ikke endret seg siden Andre Verdenskrig. Likevel er denne master graden uheldig. For hva som kjennetegner den virkelig intellektuelle er jo undring.
Hvordan er det innenfor naturvitenskapene? Jeg har oppfattet at det er gjort forsøk på å tenke realistisk om sosiologi. Det er meningsløst. Hva med utviklingen av realfagene i seg selv? Jeg er jo ingen realist, så jeg vet ikke. Men jeg oppfatter at det er innenfor medisinen vi vil se de store oppdagelser i årene framover. Medisin forener fysikk, kjemi og biologi. Og det er utrolig hva som gjøres allerede i dag. Hva gjelder teknologi, og datateknologi spesielt, så er jo ikke det vitenskap. Det er noe underlige greier, det er hva det er, og det er opplagt at Gud styrer den kunstige intelligensens vidd. Hva vi vil se framover, tenker jeg, er nye morsomme tjenester på internett, og et vell av nye instrumenter. En kan sikkert undre seg i hjel på hva det er som ligger til grunn for alt mulig. Men jeg mener den tradisjonelle lærde er historie. Likevel er master tittelen også innenfor naturfagene uheldig. Overblikk er ikke kompetanse.
.·: † :·.