Fluer å bli

Dette med flue å bli, etter dette liv, er jo bare en tenkt mulighet. For de rastløse, elendige ånder, rundt omkring, er der sikkert sjanser til å bli noe annet. Giftslange. Skorpion. Varg. Denslags. Menneske også, faktisk, ved besettelsen. Men det er og blir elendighet, ikke sant. Samvittigheten, som Piken er, vil hele tiden våke over de onde ånder og gi dem ufred. Det er bare sånn hun er. Hun er ilden som aldri slukker. En evighet, er det, for de onde ånder som gjerne vil bli ferdige med hva de som individer har gjort, men som aldri blir det. Fluen som renser forbeina sine ... Giftslangen, eller ulven, som bare gjør vondt verre ... Det er ikke noe lystig endeligt. Vi vil jo bli rettferdiggjorte. Det er regelen, her på jord. Og vond å være er jo bare helt forferdelig egoistisk.

Tenk dere fluen i en sverm. Er det morsomt, sånn å fly? Føle at en blir ivaretatt av gjengen? Miste seg selv i forfølgelsen av drivet? Fluene er jo ikke fugler, akkurat? Svermen er liksom fryktinngytende? Det å være del av en sånn makt? Hvor lenge varer den følelsen, før flua sitter på et verandarekkverk og prøver å rense forbeina sine? Vet dere, jeg skriver dette ikke for å omvende. Jeg skriver dette for at de lystige få skal smile, kanskje. For det er sånn, at de aller fleste er vonde. De aller fleste vil ende livet som rene idioter. Og leve videre ved å besette insekter, og denslags. En hver vet hva en selv er.

"Forførelser vil komme," sa Jesus, "men ve det menneske som forførelsen kommer ved." Forestill dere hvordan Satan tenker: Vedkommende ønsker å overleve ved å være klistret til deg. Hvor evneløst er det? Skal en synes synd på slik billighet? Nei. Det skal en ikke. Det å tilkjennegi at å skade er å vise kjærlighet er å miste livets rett. Er en elendig, har en å holde seg langt unna hva som herlig er.

Selv har jeg en viss erfaring med det vonde. Og jeg er nådeløs. Hva jeg har vært utsatt for kvalifiserer individer til evig pine. Der er intet rom for å diskutere det. Enten er man med meg eller man er imot meg, og det å ville skade meg, og gi meg frykt, er til Helvete å gå. Jeg vet hvem jeg er, jeg har fedrene med meg, og jeg i det himmelske vi sammen med djevler er kategorisk uaktuelt.

.·: † :·.