Islam

Jeg har lest Koranen. Jeg må ta høyde for at den bok jeg leste kan ha vært forfalsket, men de få faktasjekk jeg gjorde mot Koranen på internett tydet på at det var reelt det jeg leste.

Innenfor Islam er der en forestilling om at Koranen ikke kan oversettes til andre språk. Jeg leste Koranen på norsk. Grunnen til at de mener Koranen ikke kan oversettes er selvsagt den at språket inneholder bilder. Ordene gir oss forestillinger som blir borte, eller annerledes, når tekst oversettes. Tenk i så måte på det norske ordet "vær". Det er det samme ord som verbet "å være", ikke sant.

Jeg brukte en vinter på å lese Koranen. Det tok tid, for jeg måtte tvinge meg til å lese kapittel for kapittel. Det var uinteressant, det jeg leste.

Det er hevdet at de samme verdier er aktet i Koranen og i Bibelen. Det er tøv. For det første, er der ingen verdier i Bibelen. Der er Jehova, som betyr "Jeg Er", og der er Kristus, som er veien, sannheten og livet, og hva en måtte finne på av verdier må anses for å være "husguder". For det annet er orienteringen helt ulik i Koranen og i Bibelen. Bibelen er historieskriving. Enormt mye er å lære av jødenes historie. Koranen er mer formanende, med klare regler til hvordan en skal forholde seg i livet. Og, der forfektes visse verdier. For eksempel er der klare oppfordringer, eller snarere pålegg, om å lyde myndighetspersoner, og der er nedfelt at en skal akte jøder, og kristne, som fiender.

Abraham heter vår stamfar. Han levde omkring 2000 år f.Kr., og han tok av fra Babylon i retning av Middelhavskysten med en liten del av sin familie. Abraham fikk sønnen Isak, og Isak fikk sønnen Jakob, og Jakob endret navn til Israel og ble far til 12 sønner, som er Israels stammer. Abraham sin hustru het Sara, som betyr "dronning" eller "fyrstinne". Men hun var sein med å få barn, altså Isak. Abraham fikk imidlertid sønnen Ismael med Sara sin egyptiske trellkvinne, som het Hagar. Gud velsignet Ismael, og sa at hans ætt skulle bli så tallrik at den ikke kan telles. Islamistene ser på Ismael som sin far.

Abraham var det som begynte å omskjære guttebarn. Han omskar seg selv først. Ved omskjæring vil menn naturligvis bli mer direkte, og ubeskjedne. Både jødene og islamistene lar i dag guttebarn omskjære. Praksis er lik, men egentlig ikke. Jødene lar guttebarn omskjære på den åttende dagen etter at de er fødte. Islamistene omskjærer helst mens barnet er lite.

Det at guttebarn skal omskjæres ble nedfelt i Moseloven ca. 650 år etter Abraham. Der er omskjæring et pålegg: Den av folket som ikke er omskåret, skal utryddes av sitt folk, heter det.

Der er andre praksiser som er like i jødedom og i muhammedisme. I begge folk spises ikke svinekjøtt. Men islamistene har ingen forestilling om hvorfor, annet enn at svinet er urent. Jødene, på sin side, spiser ikke svin fordi grisen ikke tygger drøv. Dyrene på marken bilder fornuften. Og i henhold til Moseloven er der to krav til fornuften: Beistet skal ha splittede klover helt opp, og det skal tygge drøv.

Kamelen tygger drøv, men den har ikke splittede klover helt opp. Likevel er der i Koranen en særskilt bestemmelse om at kameler kan spises, da kamelen er velsignet av Allah. Islam har opprinnelse i et ørkenfolk. Kamelen var tegn på rikdom. Forøvrig, sa Jesus noe om kameler og nåløyer.

Paulus, som står helt sentralt i kristen tro, skrev at kvinner ikke skal tale i forsamling (der menn er til stede), og at kvinner skal tildekke sitt hode i kirken. Kvinner skal ikke være skamløse. Islamistene lar kvinnen tildekke til vanlig. Denne skikken innenfor muhammedisme kan spores til bestemmelser i Koranen om at kvinner skal være underdanige. Men der kan være andre forklaringer på skikken. En kunstig intelligens kan gi lys.

I dag er i kristne folk mange kvinnelige prester. (Merk at der er intet ord som heter "mannlig".) Kvinner kan, og skal, etter mitt skjønn, forkynne, men der er grenser for, og der er måte på kvinnelig forkynnelse.

Jeg anbefaler alle å lese Koranen. Så å gjøre gir en noe å ta stilling til, og om en i tillegg leser Bibelen vil en få en dypere foståelse av hva det er som i Midt-Østen faktisk finner sted.

Med hensyn til Hagar, og Ismael, står så skrevet i Bibelen:

"Og Herrens engel sa videre til henne [til Hagar]: Se, du er med barn og skal føde en sønn , og du skal kalle ham Ismael ["Gud hører"], for Herren har hørt din nød. Han skal bli et villesel av et menneske. Hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham. Han skal bo rett for øynene på alle sine brødre."
(Første Mosebok, 16:11-12)

.·: † :·.

Politikk

Hva gjelder ulike politiske orienteringer, var det noe som skjedde i 1814. Det var fantastisk, hva som skjedde i 1814. Vi lå under danskekongen, og da danskekongen kjente det begynte å brenne under føttene (Europa var i krig) sendte han en litt fjern slektning, en prins, til Norge som stattholder. Han het Christian Frederik. Samtidig gikk svenske tropper over sjøen til kontinentet, hvor de så gikk i retning av Danmark. Danskekongen tapte slaget som så fulgte, og svenskekongen krevde Norge av hans hånd. Danskekongen ga ham det. Prins Christian Frederik møtte imidlertid norske stormenn, og han godtok ikke hva som skjedde. Han innkalte til riksforsamling, på Eidsvoll. Der på Eidsvoll møtte tillitsvalgte fra flere lag av folket. Vel var der en greve. Der var geistlige. Der var adel (en adelsmann presterte å frasi seg adelskapet under møtet ...). Men der var militære. Der var mange militære. Der var befalingsmenn. Disse kunne kategoriseres i offiserer og underbefal. Underbefal var korporaler og sersjanter. Der var en overvekt av befalingsmenn på Riksforsamlingen. Og Riksforsamlingen valgte Christian Frederik som konge, etter å ha formulert Grunnloven. Kongen ble altså valgt. Han insisterte ikke på seg selv. Han sto ikke bak Grunnlovsarbeidet, om enn han initierte det og forventet det. Det var et selvstendig folk som grunnla Norge i 1814, løst fra Danmark.

Krigen med svenskene som fulgte kan man lese seg til hvordan var. Hva det ble til var at vi gikk i union med Sverige, en union som varte til 1905.

Det interessante mhp. politikk er at det under Riksforsamlingen dannet seg to partier. Et var glødende opptatt av å få det til og se til at en viste mot. Det andre skuet til verden, og ønsket å vite hva stormaktene i verden mente. Det skal sies at havnene i Norge var blokkerte av stormaktene da grunnlovsarbeidet pågikk. Prins Christian Frederik nektet riksforsamlingen innsyn i de brev han hadde fått fra kongelige rundt omkring.

Riksforsamlingen konstituerte Norge. I møte med svenskene ble svenskekongen valgt i Norges andre storting. Det første var Riksforsamlingen. Men samtidig la Riksforsamlingen grunnen for det skillet vi i dag finner mellom borgerlige og sosialistiske partier. Litt vanskelig er vår politiske historie i så måte, for Venstre skulle jo vært sosialistisk, og var det kanskje, i begynnelsen. Men faktum er at vi kan skille mellom idealistisk og materialistisk orientering. Sosialistene var det som ville vise mot. Materialister. Dette skillet mellom borgerlige og sosialister, kvalitativt sett, er til å spore tilbake til Platon og Aristoteles, som levde og virket noen få hundre år før Kristus. Vi gjorde altså et prinsipp gjeldende. Sånn er det bare.

.·: † :·.

Regnbuen

I norrøn mytologi er regnbuen kalt Bifrost, og den ble sett på som veien til Åsgård, hvor gudene bodde. Den flyttet seg hele tiden, om enn Åsgård var en ås, så det var ikke så lett å finne fram på den. Men ved ragnarok fant de fram, likevel.

I Bibelen er å lese at regnbuen er tegnet på pakten Gud gjorde med Noah. Gud lovte at aldri mer ville vannet flomme over jorden slik at det ødela jorden. Ved vannet er å forstå følelser. Og dyrene på marken, som Noah tok vare på, er bilder på fornuften.

Noah levde ca. 3000 år før Kristus. Og det Gamle Testamente ble nedskrevet ca. 1350 år før Kristus, under vandringen fra Egypt til det lovte land, en vandring som tok 40 år, og som ble ledet av Moses. Altså tok det rundt 1650 år fra Noah levde til historien om Noah ble nedtegnet. Det er ganske mange år med muntlig overlevering.

.·: † :·.

Sted for Odin

Det er et interessant sted jeg bor på. Jeg bor på Kattem, som hører til bydelen Heimdal i Trondheim. Mellom boligområdet Kattem og Heimdal sentrum ligger Åsheim. Jeg bor altså på åsen nord for Klett, litt nord for Melhus.

Heimdall var en av æsene, en av gudene, i norrøn mytologi. Han ble tillagt ulike egenskaper, forstår jeg, men hans fremste egenskap var at han voktet broen Bifrost, som gikk til gudenes bolig på Åsgard. Brua startet på Midgard, og ble sett på som regnbue. Åsgard var et bestemt sted. Det var der gudene holdt til. Men Midgard visste ingen hvor var, egentlig, for stedet, garden, flyttet seg hele tiden. Og grunnen til det er at midt mellom to jo kan være så mangt. Det er arvingen, for så vidt, hva gjelder foreldre, men der er jo mange par.

Åsheim må være et annet navn for Åsgard. Det er gudenes bolig.

Kattem hadde vel fra gammelt av ikke noe eget navn. Stedet var åsen opp mot Åsheim. Men på et tidspunkt ble det dannet en gård, her. Og rett før reformasjonen, i Norge i 1526-27, var det Kirken som eide gården. Den var da en storgård. Og det må ha vært Kirken som ga navnet Kattem til stedet. Navnet Kattem, ser vi, har samme forstavelse (kat) som jentenavnet Kathrine (Katharina), og ord som kateter, katharsis, og katedral. Forstavelsen har med ur å gjøre, altså med hva som naturligis gir seg. Og aller helst, gjør seg.

Etter at erkebiskopen ble jaget fra Nidaros, tok kongen, som var kongen av Danmark, eie i Kattem gård. Den ble oppdelt i tre mindre gårder, som vi finner den dag i dag, og disse tre gårdene ble solgte.

Saken er, at til tross for at Kattem ligger på en ås, så er der flere daler som tyder på at her må en gang ha runnet enorme mengder vann. Vannet må ha kommet fra hva som i dag er Bymarka i Trondheim. Vann gir liv. I tillegg er her oversikt, slik at jeg tenker det ikke er usannsynlig at dette var hvor Odin holdt til. Det må være en grunn til at stedsnavnene er som de er.

Odin levde samtidig med Adam, tenker jeg, cirka 4000 år før Kristus. Det var han som i Norden ga oss målet. Dette var før sivilisasjoner ble dannet. De første sivilisasjoner ble dannet i Mesopotamia og i Egypt ca. 3500 år før Kristus, ved elvene, og man mener bronsealderen begynte ca. 3000 år før Kristus. Så, Odin må ha hatt pels. I Egypt var der en stor elv, og i Mesopotamia var der to. På åsen hvor jeg bor gikk der tre rimelig store elver mot sør, samt en fjerde på østsiden av åsen.

.·: † :·.