Spillets Slutt

Nå er det gjort, det så, min venn.
Nå vil jeg snart se deg, igjen.
Den løve stor er vesen ungt.
For meg er det mitt utgangspunkt.

Jeg var vel ikke nettopp frekk.
Det sjakkspill hadde mange trekk,
og ofte krevde jeg remis
og fred med sort å være i.

Nå er den sorte konge død.
Igjen står jeg i seiersglød.
De mange felt på brettet blir
til eie jeg i minnet frir.

Min knekt falt om, min løper med,
og tårnet segnet, på et sted.
Min hest i spor med tilsyn falt.
Men dronningen var overalt.

Nå kan jeg gå fra brettet bort.
Nå er det slutt, nå er det gjort.
En fiende har for meg tapt.
Og jeg en framtid har fått skapt.

Nå samler jeg de brikker små.
De skal som pynt i stua stå.
Og du er en, det på ditt vis.
Gud se til at du, din sjel, får pris.

.·: † :·.