En merknad

Kongens oppgave er å samle folket i og ved seg selv, som i navnet, så og i gavnet. At så er kan neppe diskuteres. Kongen gjør så ved å gi lover, og ved å være skue.

Da jeg ble hærtatt, våren 1997, innså jeg med en gang at det betydde at norsk lov ikke kunne gjelde. Ved brev gjorde jeg ulike ambassader opmerksom på forholdet, herunder den engelske og den amerikanske. Jeg gjorde oppmerksom på at om materiell lov ikke lenger er gyldig, så vil grunnloven fortsatt gjelde.

Om enn ikke kongen som individ er død når kongen som akt ikke opprettholdes, så er kongen i realiteten død, da kongen er gitt ved grunnloven. I 17. mai-grunnloven heter det i § 3:

Den udøvende Magt er hos Kongen, hvis Tittel er: Vi N.N., af Guds Naade og efter Rigets Constitution Norges Konge.

Denne bestemmelsen var i 1997 endret, siste gang 13. juli 1990.

I Grunnloven er der en bestemmelse som hindrer panikk ved kongens død. Det er § 46, hvor det heter:

Ved Kongens Død, eller i de Tilfælde, i hvilke et Regentskab bør beskikkes, skal strax et overordentligt Storthing sammenkaldes af Statsraadet, eller andre Vedkommende. Opfylder Statsraadet ikke denne Pligt inden 4 uker, besørges Sammenkaldelsen ved Justitiarius og Tilordnede i Høiesteret.

Denne bestemmelsen ble åpenbart fjernet i 1905. Det ser ut til at man da ikke godtok at Kongen kunne erstattes. Det er i dagens situasjon betimelig å skjelne til Stortingets beslutning til Redaktion af Grunnloven av 18de november 1905.

Hva er Norge? Hvem er vi?

.·: † :·.