Det å miste besinnelsen, altså det å vise vrede, er tap av ansiennitet. Det er en grunn til at soldater går i uniform. Husk Jesu’ ord til Simon Peter da han i Getsemane hogg øret av ypperstepresten tjener (Matteusevangeliet, 51ff, Johannesevangeliet 18:10ff). Jesus sa: «Alle som griper til sverdet skal falle for sverdet.» Sverdet forbanner. Som i retning av «skjønner du ingenting, du idiot!». Jesus, Jehova, JegEr, sa: Skal Jeg ikke drikke det begeret som min Far har gitt meg?» Altså; det å besinne seg er fint.
Det å vise følelser er noe annet enn å miste besinnelsen. Følelser spenner vidt, og kan vekkes fort. Forsvar.
Folk må akte seg for å påkalle vreden. Det å banne er det. Vreden vil si: Hva er du selv? Men dette har jo ingen ting med stilling og stand, å gjøre. Peter forble å være den han var. Han mistet, imidlertid, der og da ansikt. Han var redd for sin stand som Jesu' disippel.
Jehova, «Jeg Er», var, og blir. Det å miste ansikt på veien er frykt. Frykt for tap av ens liv er emosjonelt og sanselig betinget, altså i veien for tro, om «Jeg Er» rår.
Der er forskjell på krone og øre.
.·: † :·.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for din kommentar.
Her er noen emojis du kan bruke (kopi og lim):
🙂 😊 😌 😃 😄 😛 😶 😐 🙁 😟 😕 🤡 🍓 🍒
😮 😯 😪 😉 😢 😥 😦 😓 😏 😒 👱 👱♀️ 🧒 👧
❤️ 💛 🧡 💚 💙 💜 🤎 🖤 🤍 💔 🔔 🌞 🌙 ⭐️
👍 👎 🌼 🌻 🌹 🌷 🌸 🌺 💐 🏳️ 🏳️🌈 👒 🎩 ✨ ⛄