Graven

«Den som graver en grav for andre skal selv falle i den,» sier vi. Dette har vi fra Salomos ordspråk, 26:27, kanskje. Så det er ikke Moseloven. Kong Salomon hadde det fra sin far, altså kong David, som skrev, i Salmenes bok 7:15-16: «Se, den ugudelige er svanger med urett. Ja, han unnfanger ulykke og føder falskhet. Han laget en grav og grov den ut, og har selv falt i grøften han laget.» Dette er heller ikke Moseloven.

Alle folkeslag var jo av Adam der nede, slik at når de var i kamp med hverandre så var det ved prinsippet om den sterkestes rett. Israel hadde Guds kjærlighet. Israel var Guds utvalgte folk. Der var dommere som dømte i Israel i tvistemål, men om noen gjorde noe galt, og Moseloven sa klart hva som galt var, så fikk de ikke straff. De ble avlivet.

Kong David var Israels andre konge. Den første var kong Saul. Satan ble til ved kong David. Saul var en svak konge. Kongen har rett. Hva kan kongen tillate seg? Kongen gir befalinger. Kongens ord er lov. Hvem er lovlydige? Satan oppsto ved et ikke – altså ikke kongen. Dette med skyld, og dermed uskyld, var nytt med David. Falskhet ble en ting da folk bedyret sin uskyld, og prøvde å rettferdiggjøre sine gjerninger (ref. Salmenenes bok, 1). De fikk medhold om de gikk gode for hverandre. Slik ble ugudelige et folk. Den grav ugudelige lager er jo den at Satan leder inn i en knipe. Arrestasjon. Og sier at «du kommer unna med ondt om du får rett.» Satan blir til ved dette: «Vi gir deg rett. Det var det du gjorde.» Dermed faller den ugudelige i den grav han selv lager, ved at dette «vi» er til å få tak på. Forsett. Satan gjør avhengig.

Satan er det gale som ikkje er rett. I et kongedømme kan alle gjøre feil, og enhver kan unnlate å strekke til. Alle kan bryte loven. Satans forsett er det å gjøre en til en opponent.

Alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist, men David skrev (Salmenes bok 7:9): Herren skal dømme folkeslagene [typene av mennesker?]. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min uskyld som er hos meg. Jeg ber Deg: La de ugudeliges ondskap ta slutt, men la den rettferdige stå fast! For Du, Den rettferdige Gud, prøver hjerter og nyrer.» David fortvilte. Når han ga lov oppsto et ikke.

Kong Salomon lot skinne igjennom at det var forsamlingen som ville dømme Satan (Salomos bok, 26:26) Men forsamlingen var jo synsing.

.·: † :·.