Kjære knuste individer

Min onkel Trygve Ellingsen, yngre bror av min far, ble tidlig engasjert som student på Norges Tekniske Høyskole etter invasjonen 9. april 1940. Men det tyske nettet dro om seg, senderne ble peilet, fanger ble torturerte, og til slutt var spillet slutt for Tryve - og mange fler. Han ble arrestert 1. mars 1943, og først sendt til fengselet Vollan, i Trondheim. Deretter ble han sendt til Falstad, et godt stykke nordøst for Trondheim. Foruten norske "politiske" fanger var der også russiske krigsfanger, hvilke ikke så få ble henrettet i Falstadskogen. Han delte celle med en annen, eldre trønder. Der var intet toalett tilgjengelig, så de pisset i skoen for å samle urinen slik at de kunne bli kvitt det i en sprekk i gulvet. I desember 1943 ble Trygve sendt til Sachsenhausen i Tyskland. Hans første møte med Sachsenhausen var ekstem kulde. Kalde brakker, dårlige klær, og eviglange oppstillinger. Trygve fikk ødelagt finmotorikken i hendene ved den arbeidskommando han ble satt i, som fikk å bære inn stålplater som var lagret ute for bearbeiding i et mekanisk verksted. Tresko var hans skototøy, og et par kluter tjente som strømper. Han fikk der etterhvert arbeide i et mekanisk verksted med våpenproduksjon. Han fikk arbeide som konstruktør. I verkstedet hendte det at verktøymaskiner ble ødelagte av mange grunner. Etter en slik hendelse ble det rullet inn en galge på verkstedsgulvet som den uheldige ble hengt opp i. De andre på arbeidsplassen måtte se på henrettelsen og deretter ta opp sitt arbeide som normalt. Rutinene ellers var at de hver lørdag ble stilt opp på appellplassen for å overvære hengninger og annen avstraffelse.

Onkel Trygve ble hentet ut fra Sachenhausen 24. mars 1945 av det svenske Røde Kors. Han ble senere sivilingeniør, utdannet ved N.T.H. Min far valgte å undvike ham.

.·: † :·.