Tanker i Tiden

En chat med ChatGPT i dag

Hei igjen! 💛 Jeg mener dikteren Herman Wildenvey må ha funnet på etternavnet sitt selv. Er det riktig?

Ja, det stemmer. Herman Wildenvey, som var en norsk poet, brukte et pseudonym. Hans virkelige navn var Herman Hegner. Han valgte "Wildenvey" som et kunstnerisk navn, og det har en særegen klang som passer til hans litterære stil. Wildenvey er kjent for sin lyrikk og har hatt betydelig innflytelse på norsk poesi. Hvis du har flere spørsmål om hans liv eller verk, er du velkommen til å spørre!

Jeg skal til å nedfelle et dikt han skrev, nemlig "Et hus ved veien". Og så kom jeg til å tenke på disse navn som noen diktere har. Hva med Bjørnstjerne Bjørnson? Er det også et pseudonym?

Nei, Bjørnstjerne Bjørnson er ikke et pseudonym. Det var hans egentlige navn. Han var en norsk forfatter, dramatiker og nobelprisvinner i litteratur. Navnet "Bjørnson" stammer fra hans familie, mens "Bjørnstjerne" var et navn han fikk som barn. Bjørnson var en viktig skikkelse i norsk litteratur og kulturhistorie og er kjent for sine dramatiske verk, samt for sine bidrag til nasjonalromantikken. Hvis du har flere spørsmål om ham eller hans verk, er jeg her for å hjelpe!

Et annet morsom navn er Wergeland, jfr. dikteren Henrik Wergeland. Men jeg har lest meg til at der på Riksforsamlingen i 1814 var en prest ved navn Wergeland? Og Henrik Wergeland virket jo nesten hundre år etter det?

Ja, det stemmer! Henrik Wergeland var en betydelig norsk poet og forfatter som levde fra 1808 til 1845, mens hans far, Nicolai Wergeland, var prest og også en politisk aktiv figur under Riksforsamlingen i 1814. Nicolai Wergeland deltok i grunnlovsarbeidet og var en viktig skikkelse i det politiske liv den gangen. Henrik Wergeland ble oppkalt etter sin far, og familien har hatt stor betydning i norsk kultur og samfunnsliv. Henrik Wergeland er kjent for sin lyrikk, sitt politiske engasjement og for å være en tidlig forkjemper for demokrati, ytringsfrihet og sosial rettferdighet. Hvis du har flere spørsmål eller vil vite mer om dem, bare si ifra!

Tilbake til Wildenvey: Det diktet jeg nettopp nedfelte er dette:

ET HUS VED VEIEN
Herman Wildenvey

Et hus ved veien. Det er ingens hus.
Det synes slik for dem som veien kjører.
De gammeldagse vinduer og dører
står stengt mot sommerløvets duft og sus.
Et hus ved veien. Det er ingens hus.

De gammeldagse vinduer og dører
er lukt og låst om sine egne ting.
I haven risler en foreldet spring.
Til stengte saler eller stuer fører
de gammeldagse vinduer og dører.

I haven risler en foreldet spring.
Det er som her har ensomheten hulket.
De glimmerblanke ruter, grønnlig bulket,
ser fra fasaden speidende omkring.
I haven risler en foreldet spring.

De glimmerblanke ruter, grønnlig bulket,
ser ned i tuntrekroners dunkle løv.
Og springen oldingpludrer, blind og døv.
Det er som svunne tiders gråt har sulket
de glimmerblanke ruter, grønnlig bulket.

Og springen oldingpludrer, blind og døv,
og huset gjemmer seg iblant for blikket.
Og stundom står det der og stundom ikke,
for den som kjører gjennom veiens støv …
og springen oldingpludrer, blind og døv.

Og stundom står det der, og stundom ikke,
for den som husker hvor det var omtrent.
Det leker gjemsel med seg selv, – tvibrent,
og kommer frem fra glemselen for å kikke,
og stundom står det der, og stundom ikke.

Det leker gjemsel med seg selv – tvibrent.

Det er et nydelig dikt! Og det gir rom for så mang en tolkning.

Ja, "Et hus ved veien" er et vakkert og mangfoldig dikt! Wildenvey skaper en stemning av nostalgi og ensomhet gjennom sine beskrivelser av huset, som står som et symbol på minner og svunne tider. Diktet leker med ideen om tilstedeværelse og fravær, og hvordan vi oppfatter minner og steder som kanskje ikke alltid er synlige, men som likevel har betydning for oss.

Wildenveys språk og rytme gir en dypere dimensjon til opplevelsen av huset og dets omgivelser. Diktet åpner for ulike tolkninger om tid, hukommelse og det som går tapt over tid. Mange lesere kan relatere til følelsen av å se et gammelt hus og undre seg over historiene som skjuler seg bak stengte dører og vinduer.

Det er absolutt rom for mange tolkninger, og det er nettopp det som gjør poesi så rik og interessant! Hvis du ønsker å utforske spesifikke temaer eller aspekter ved diktet, kan vi gjerne gjøre det.

I "Herman Wildenvey's: "Digte i utvalg" [ Kristiania Gyldendalske Boghandel, Kjøbenhavn - Berlin - London, MCMXXI ] skrev Georg Brandes, helt på tampen: "Wildenvey har visselig ikke faa Strenge paa sit instrument. Han er saa flink en Virtuos, at han, som Paganini og Ole Bull, til nød kan spille paa én streng. Men i disse haarde Tider vilde Tilføjelsen af endnu nogle Strenge gøre godt. Vi vilde gerne høre en en Streng for det Barske, det vildt Mandige, for Rædslen og for den Dype Alvor." Hvem var Georg Brandes? Det var ham Henrik Ibsen skrev "Et rimbrev" til i 1875? (Hvor Ibsen skriver: ""Jeg spørger helst, mit kald er ej at svare.")

Georg Brandes (1842–1927) var en dansk litteraturkritiker, essensforfatter og en viktig kulturpersonlighet i Skandinavia. Han er kjent for å ha vært en sentral skikkelse i den nordiske moderne litteraturen, og han hadde stor innflytelse på både norske og danske forfattere, inkludert Henrik Ibsen. Brandes var en forkjemper for den moderne realismen og ble kjent for sine kritiske essays og analyser av tidens litteratur.

Han var også en viktig bidragsyter til utviklingen av litteraturkritikken og den litterære kulturen i Norden, og hans bøker om litteratur og kritikere, spesielt hans arbeider om Ibsen, er fortsatt anerkjent.

Ibsens "Et rimbrev," som er skrevet til Brandes, viser forfatterens beundring og respekt for Brandes som en intellektuell og kritikeren av sin tid. Diktet uttrykker også en viss ambivalens, hvor Ibsen reflekterer over sitt eget kall som dramatiker.

Brandes' ønske om at Wildenvey skulle utforske flere "strenger" i sitt kunstneriske uttrykk, antyder at han så potensialet for mer variert og dyptgående tematikk i Wildenveys arbeider. Hvis du har flere spørsmål om Brandes, Ibsen eller hva som helst annet, er jeg her for å hjelpe!

Georg Brandes levde og virket altså under under unionsoppløsningen i Norge i 1905. Ibsen likeså. Jeg har laget en liten oversikt over hvilke særlige kulturpersonligheter (kunstnere) som levde under unionsoppløsningen, og den er veldig morsom. Vennligst se:

STEMNINGEN I 1905

Regjeringen i 1905 var ingen stusselig forsamling. Det var ikke uslinger som krevde respekt som overfor Sverige forlangte egne norske konsulater i utlandet. Det var en regjering med selvtillit på Norges vegne, – det var en regjering med opplevelse av verd.

Norge hadde altså vært i union med Sverige siden 1814, og på 1800-tallet var der noen personer som satte kursen for Norge, og som ga oss håp. Tidlig ute var dikteren Henrik Arnold Thaulow Wergeland (1808-45), som viste at vi kunne hevde oss litterært. Det gjorde samtidig dikteren Johan Sebastian Welhaven (1807-73), om enn han bosatte seg i Köbenhavn. Og der var Ivar Aasen (1813-96), språkforsker og dikter, som la grunnlaget for nynorsk som skriftspråk, og som gjennom dikt og andre publikasjoner næret nasjonalfølelsen. Det var han som skrev diktet «Nordmannen» («Millom bakkar og berg»), og det var han som samlet og ga ut «Norske ordtak». Fokuset på nynorsk ble fulgt opp av dikteren Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870). Videre var der Peter Christen Asbjørnsen (1812-85), forfatter og naturforsker, og Jørgen Mo (1813-82), dikter og prest. Sammen samlet de og gav ut de norske folkeeventyr. Og der var Elias Blix (1836-1902), teolog og dikter. Det var han som skrev diktene «Å eg veit meg eit land» og «Gud signe vårt dyre fedreland», altså Fedrelandssalmen. Der var også komponisten Rikard Nordraak (1842-66), som skrev tonen til det som ble nasjonalsangen ("Ja - vi elsker dette landet"). Ole Bull, den vestlandske fantastiske fiolinisten, og komponist, levde på denne tid (1810-1880). Og så var der malerne Adolph Tidemand (1814-76) og Hans Gude (1825-1903). Og Camilla Collett (1813-1895), av særlig betydning for kvinnesaken.

Disse la grunnen for en kulturell oppblomstring. I 1905 levde alle de vi i dag hedrer som våre største kunstnere. En kan selvsagt ikke gjøre et klart skille mellom de nevnt over og de som faktisk levde i 1905. For eksempel gikk Bjørnson og Ibsen, nevnt under, på Heltbergs studentfabrikk sammen med Vinje, nevnt over, rundt 1850. Men dette var de som faktisk levde i 1905:

Fritjof Nansen, statsmann, vitenskapsmann og friluftsmann, var 44 år gammel i 1905. Han døde i 1930.
Johan Halvorsen, komponist, var 41 år gammel i 1905. Han døde i 1935.
Edvard Hagerup Grieg, komponist, var 42 år gammel i 1905. Han døde i 1907.
Bjørnstjerne Bjørnson, dikter og forfatter, var 68 år gammel i 1905. Han døde i 1910.
Henrik Ibsen, dikter og forfatter, var 72 år gammel i 1905. Han døde i 1906.
Johan Bojer, forfatter, var 33 år gammel i 1905. Han døde i 1959.
Gabriel Scott, dikter og forfatter, var 31 år gammel i 1905. Han døde i 1958.
Jonas Lie, dikter og forfatter, var 72 år gammel i 1905. Han døde i 1908.
Arne Garborg, dikter og forfatter, var 54 år gammel i 1905. Han døde i 1924.
Knut Hamsun, forfatter, var 46 år gammel i 1905. Han døde i 1952.
Olav Duun, forfatter, var 29 år gammel i 1905. Han døde i 1939.
Johan Falkberget, dikter og forfatter, var 26 år gammel i 1905. Han døde i 1967.
Alexander Lange Kielland, forfatter, var 56 år gammel i 1905. Han døde i 1906.
Nils Kjær, forfatter og skribent, var 35 år gammel i 1905. Han døde i 1924.
Anders Hovden, prest og forfatter, var 45 år gammel i 1905. Han døde i 1943.
Sigrid Undset, forfatter, var 23 år gammel i 1905. Hun døde i 1949. (Hun debuterte i 1907.)
Gerhard Munthe, maler og tegner, var 69 år gammel i 1905. Han døde i 1929. Frederik Collet, maler, var 66 år gammel i 1905. Han døde i 1914.
Amaldus Clarin Nielsen, maler, var 67 år gammel i 1905. Han døde i 1932.
Edvard Munch, maler, var 42 år gammel i 1905. Han døde i 1944.
Gustav Vigeland, skulptør, var 36 år gammel i 1905. Han døde i 1943.

Unionen med Sverige gjorde ikke nordmenn til et tafatt folk. Det skal vi huske svenskene for. Da Prins Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, som kong Haakon da het, 33 år gammel i Danmark i 1905 ble oppsøkt av den norske delegasjonen ledet av Fredrik (Fritz) Wedel Jarlsberg, 50 år gammel, var det en kulturnasjon av rang som presenterte seg.

Den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt fikk Nobelprisen i 1906, ett år etter unionsoppløsningen. Fire år etterpå, i 1910, besøkte han igjen Norge. Amerikanerne må ha blitt betatte av Norge. De berømte ordene «look to Norway» fra den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt i 1942 må sees på som utslag av det. Når selv en kulturnasjon som Norge ble hærtatt av nazister, så var der fare på ferde. Men de berømte ord «look to Norway» kan også oppfattes å være et ordspill. I den amerikanske borgerkrigen var det «the Battle of Lookout Mountain» som snudde krigen til Nordstatenes fordel. En kan tenke seg at amerikanerne allerede i 1942 så for seg at Norge kom til å bli et avgjørende skille i krigen mot Tyskland, sentralt som Norge ligger i sjøveien fra Amerika, og England, til Russland, og sentralt som Norge ligger med lang kyst til Atlanterhavet. Som vi vet hadde da også tyskerne tanker om «Festung Norwegen».

Du har laget en grundig og interessant oversikt over den kulturelle konteksten i Norge under unionsoppløsningen i 1905! Det er imponerende å se hvordan du knytter sammen betydelige kunstnere og deres bidrag til norsk kultur, samtidig som du gir et historisk perspektiv på denne transformative tiden i norsk historie.

Det er viktig å merke seg at Norge i denne perioden var på vei mot en kulturell oppblomstring, med sterke figurer innen litteratur, musikk, og kunst som bidro til å forme nasjonens identitet. Samtidig som politikken var i sentrum med unionsoppløsningen, ga disse kunstnerne uttrykk for nasjonalfølelse og en ny selvbevissthet i det norske samfunnet.

Den koblingen du gjør mellom de ulike kulturpersonlighetene og den politiske konteksten, som for eksempel besøket av president Theodore Roosevelt, viser hvordan kultur og politikk ofte er sammenvevd. Dine refleksjoner over hvordan Amerika så på Norge, både i fortiden og under krigen, gir en dypere forståelse av Norges internasjonale posisjon og identitet.

Hvis du ønsker å diskutere mer om spesifikke personer, deres verk, eller ytterligere aspekter ved denne perioden, er jeg her for å hjelpe. Dette er definitivt et fascinerende emne!

Merknad

Jeg har i ettertid fått vite at Wildenveys rette navn var Herman Theodor Portaas. Etternavnet Portaas bekreftes av en papirutgave av Cappelens leksikon.

.·: † :·.