Vi hadde ikke samme rom.
Og aldri spilte jeg så dum.
Vi utviste forskjellig vett,
og jeg var den som hadde rett.
Og likevel du lot ham få
hva for meg var å håpe på.
Du lot meg være idiot
med ulik sko på paret fot.
Det selv om jeg var invalid
av vond behandling, fysisk strid.
Hva godt du ga, du ga til ham,
av underhold. Føl på din skam.
Min største sorg er kanskje den
at ikke jeg, men han, din venn,
fikk eie deg i øyeblikk.
Min motstander den ære fikk.
Gud leger alltid mine sår.
Men, skader ikke lett forgår.
Jeg kvestet ble i dette liv.
Jeg fikk litt vondt. Jeg ble litt stiv.
Må det som skjedde aldri skje
igjen. Om dette tør jeg be.
En leker ikke med en far
om ikke han er snill og rar.
.·: † :·.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for din kommentar.
Her er noen emojis du kan bruke (kopi og lim):
🙂 😊 😌 😃 😄 😛 😶 😐 🙁 😟 😕 🤡 🍓 🍒
😮 😯 😪 😉 😢 😥 😦 😓 😏 😒 👱 👱♀️ 🧒 👧
❤️ 💛 🧡 💚 💙 💜 🤎 🖤 🤍 💔 🔔 🌞 🌙 ⭐️
👍 👎 🌼 🌻 🌹 🌷 🌸 🌺 💐 🏳️ 🏳️🌈 👒 🎩 ✨ ⛄