Ad døtre

Ære og samvittighet:

Sønnen og datteren er det.

Alle de idiomer vi har i språket som peker på et gjensidig forhold, slik som «hjerte og sinn», angir forskjellen mellom sønn og datter. De to er aldri i konflikt med hverandre. Ektet er de to ett.

Ødeleggende er synd og skam. Synden peker på æren, og skammen peker på samvittigheten. Om en synder, vil en føle skam, og om en skammer seg, er der en synd å vise til. Det å ikke ta et oppgjør med sin synd, vil for den enkelte føre til skamløshet. Har en fortsatt skyldfølelse for galt en har gjort, opprettholder en skammen, og dermed samvittigheten. Ren ondskap er det å skamløs bli.

Ved sin sønn og ved sin datter vil en far tenke ulikt om sin virksomhet. I det tenkte tilfelle at en far går til sengs med sin datter, vil han gjøre datteren til ære for seg selv, jfr. uttrykket «tro og ære». Det er ondskap, så å gjøre. Selvbestaltet er mannen et dyr.

Det er selvsagt at de mange idiomer vi på norsk har om forholdet mellom ide og materie, som hjerte og sinn, har med forholdet mellom mann og kvinne å gjøre. Der er et utall av disse, og jeg har redegjort for de fleste. Synd og skam er ett. Mann og kvinne er ett, og kvinnen underholder mannen. Men der er mer å hente fra denne språklige arv: Ett er at man på andre språk leker med tanken på å lage slike idiomer. Som på engelsk: Heart and mind, og will and want. Et annet er at forholdet mellom gutt og jente i sin alminnelighet, altså, er gitt ved dette idiom. Greit er det når de to blir mann og hustru. Annet er et sønn alltid vil være sønn og datter alltid vil være datter, i en familie. Slik, at de to i idiomet angir gutt, i sin alminnelighet, og datter, i sin alminnelighet. Mannen rår fordi mannen til enhver tid vil peke på hva kvinnen er, ved sitt ytre.

.·: † :·.