Mitt resonnement

Dette er mitt, litt oppgitte, resonnement:

1. Jeg er Kristus.
2. Jeg er Kristus da jeg ikke er Satan.
3. Jeg er ikke Satan. Da er jeg Kristus.

Det er et sirkelressonnement. Jeg er ikke nedbrudt. Det vet jeg, da jeg er oppgitt. Jeg vet jeg er oppgitt, da jeg ikke er nedbrudt.

Nå er det nok. Satan er et individ som klistrer seg til nydelige mennesker i det henseende å ødelegge det. Jeg vet det er så, da Satan ikke lar være i fred. Jeg vet Satan ikke lar være i fred da Satan klistrer seg til nydelige mennesker for å ødelegge det. Erfart.

Jeg er knust, hypnotisert, og erklært gal. Dette er Satans verk. Satan er ikke ånd. Satan er en lus. Satan er en mark. Ingen av disse vet hva identitet, samhold, eller kjærlighet er. Satan er rett og slett et psykopatisk menneske. Eller et schizofrent menneske med paranoide forestillinger. Slike diagnoser er myntet på å utslette det livsfarlige som Satan er. Jeg er diagnostisert paranoid schizofren, og har vært så siden 1998, tør jeg mene. Om der i dag er noen rett i Norge, eller i verden, så er dette det ubestridelige faktum å forholde seg til: Jeg er ikke sinnssyk. Dette lover jeg, ærlig og alvorlig, at den som hevder at jeg er noe annet enn hva jeg er, vil gå til Helvete.

.·: † :·.