Fargeglad

Vit, jeg er ennå den jeg er,
Og det er deg å være kjær.
Vaksinius er fortsatt meg.
Og jeg vil fortsatt vokte deg.

Den Au som var, og er og blir
er trøsten som Vår Herre gir.
Og, Hun er Piken, himmelsk så.
Nå, ikke til å håpe på.

De roller mange, – tell dem opp,
er hensyn til så mang en kropp.
Om du vil velge, gjør det så,
at håp til deg der er å få.

Den Satan er så vemmelig.
En være vil så hemmelig.
Men, sagt er sagt, og gjort er gjort.
Vi seirer ved å peke, fort.

Et første steg er gjort, i dag:
En våken nordmann vet sitt fag.
Og målet fordrer stift av hjem.
Og, trygt har hjemmet dør på klem.

Og, veien videre vet vi om:
Den lager mål som sier «kom»!
Enhver av oss, og alle de,
er dette utgangspunkt stedt i.

.·: † :·.