Kulturen i det nye Nidaros

Vi bør tenke litt på hvordan vi vil ha kulturen i det nye Nidaros. Faktum er at norsk natur, og norsk kultur, er vidunderlig, og i Nidaros ligger vi så til at vi vet å verdsette alt. Vi erkjenner at trøndersk er et særlig mål, i Norge. Men vi vil spørre oss om det er forsvarlig å legge vekk bokmål og nynorsk som skriftspråk.

Vi erkjenner at vi i Norge har vokst ved å tilegne oss mål fra, og kultur fra, annet folk. Mest tydelig i så måte er den kulturelle oppblomstring Norge hadde i unionstiden med Sverige fra 1814 til 1905. Det er fantastisk, hva vi kan skue tilbake til, av hva som da ble laget. Etter den Annen Verdenskrig har det vært engelsk kultur Norge har relatert seg til. I begynnelsen var der engelske uniformer i Forsvaret, etter krigen, men etter hvert, på 60-tallet, tenker jeg, ble uniformene mer like de amerikanske. Våpen i Hæren var Mauseren, etter krigen, som var tysk, og tysk var også Automat Gewähr 3, som kom etterpå. Maskingeværet var tysk både under og etter krigen (Maschine Gewähr 42, så Maschinegewähr 3). Poenget mitt er to: Kultur trenger en relasjon. Og, kultur formes av teknologi, i første rekke militær teknologi. Bilen kom til verden ved overgangen til 1900-tallet, og den første operative stridsvogn ble nyttet i slaget ved Somme i september 1916.

Vi vil vokse som et tre. Nidaros vil danne utgangspunkt, og gå fra rot å være til løvverk og frukt å bli. Jeg tar til orde for både engelsk og russisk som sekundære skriftspråk i skolen. Men jeg ønsker ikke bydeler av andre kulturer i Nidaros.

.·: † :·.