Lyst

'lyst'

Av ordet "ly", fra norrønt 'hlý', som betyr "varme" i betydningen "beskyttelse, vern" (mot vind og vær). En kategorisk motsetning er "lus", fra norrønt 'lús', som er et blodsugende, parasittisk innsekt.

Ordet "ly" er tilstedeværende i ord som "lys" og "lyd", og "lyst". Men på norrønt er "lys" 'ljós', og "lyd" er ikke anstrengende, men "påhør, stillhet; det å tie" ('hljóð'). Latinsk 'lux" ("lys") ser ut til å være beslektet med norrønt 'ljós' (men 'sonus' er "lyd").

Ordet 'lyst' er på norrønt også 'lyst', og betyr enten trang, begjær, interesse, eller også glede, fornøyelse.

I lys av Kvadrantmodellen" er "lyst" en materialisering av lys og lyd, som er ideelle realiteter. Om det skal være lyd og lys, eller lys og lyd, varierer med perspektiv på modellen. "Lyst" er altså enten endogen, eller eksogen realitet, og i familien er "lyst" således enten sønnen, eller piken.

I ild er der lys og varme. Lys gir lyst. Og varmen er i ilden lyden av lyset, som ved flammmen sparkler. Lyden er altså et "påhør". Lyden er ivaretagende. Den moderne forestilling om lyst knyttet til mannens potens (pikken) er en rar videreføring av det faktum at pikken i mannen, som idé, som forestilling, er piken i ham. Altså, muse. Lysten hos mannen, ideelt sett, som ulik kvinnen, som rettferdiggjøres ved sin sønn, er altså jenta i ham, og når hun vekkes, blir mannen kåt, hva som er helt ulik den kåthet kvinnen kan føle og oppleve.

.·: † :·.