Vaksinius
Trixnix

søndag 8. februar 2026

Slutt


SLUTT

Teksten ble skrevet sammen med individer, formodentligvis knuste, usynlige for meg – 7. februar 2026 på kvelden. Melodien skrev jeg under en innleggelse ved Nidaros D.P.S. fra 14. til 28. januar 2026.

[Vers 1]
Livets øyeblikk er stunder.
Livets øyeblikk er fryd.
Stakkarslig er den som blunder.
Det å våke er en dyd.

[Vers 2]
Ondskap vil oss alle fange.
Ondskap vil ha livet dødt.
Livets øyeblikk er gange.
Ved dem blir en stadig født.

[Instrumentalt]

[Vers 3]
Ikke alltid må en våke.
Ondskap eier ingen smak.
Men, i skodde og i tåke
fjellet legger en seg bak.

[Vers 4]
Kjenn hvor godt det er å være.
Kjenn hvor lite som skal til.
Livet gått på tro og ære
er hva Jesus i en vil.

[Instrumentalt]

[Vers 5]
Morgendagen alltid lokker.
Morgendagen drømmer gir.
Vær i livet litt som kokker
som ved maten noe blir.

[Vers 6]
Vel er det godt å få skue.
Men vær var på ondskaps vis.
Veltet lass av liten tue
er å fatte som forlis.

[Instrumentalt]

.·: † :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for din kommentar.
Her er noen emojis du kan bruke (kopi og lim):

🙂 😊 😌 😃 😄 😛 😶 😐 🙁 😟 😕 🤡 🍓 🍒
😮 😯 😪 😉 😢 😥 😦 😓 😏 😒 👱 👱‍♀️ 🧒 👧
❤️ 💛 🧡 💚 💙 💜 🤎 🖤 🤍 💔 🔔 🌞 🌙 ⭐️
👍 👎 🌼 🌻 🌹 🌷 🌸 🌺 💐 🏳️ 🏳️‍🌈 👒 🎩 ✨ ⛄