Hva Satan er

En Satan er ubegavet. Satan er altså ikke begavet. Vedkommende er egentlig evneveik. Vedkommende kan utvikle gode ferdigheter, som denne halte felespilleren som forfører ved sin musikk, men vedkommende har ingen fantasi, ingen drøm, og går inn for å ødelegge, ved å forføre, skade, og invalidisere. Vedkommende er ikke kreativ. Vedkommende er pensumorientert, og vedkommende lærer seg selv som en funksjon eller rolle, og kan ved første øyekast virke tilforlatelig, og også særlig. Men vedkommende er dum, og selvopptatt. Når anledningen byr seg kan vedkommende være grusom ond. Mind control, ved knusing eller ved hypnotisering av folk, er det typiske eksempel.

En kan utvikle seg til å bli ren satan. Det er tydelig at samvittigheten plager den vonde, slik at fanden kan holde tilbake. Rene satanister er det verre med. De har drept samvittigheten, og har en pervers glede av å gjøre vondt.

Så man ser: Relativt god å være er kalt å være, ikke utvalgt. Man streber, som relativt god, etter perfeksjon. Den motsatte orientering er gjerne relativt ond. Og søker en tilværelse der det å være simpel og billig er godtatt.

Djevelen er natur to. Ved å nytte bilder fra naturen kan vi skille mellom giftslangen og vargen, altså ulven. Pakket. Den første er den individuelle, den andre er den sosiale Satan. Begge er like jævlige. Men den første må en komme borti for at den skal være av betydning. En må vekke bekymring. I historien har der helt sikkert flere som av en djevel har fått ødelagt sine liv, eksempelvis ved å bli hypnotisert. Selv Paulus melder et sted om at han er gitt en plage (Andre Korinterbrev 12:7).

.·: † :·.