Satans selvforherligelse

Ondskap har selvsagt aldri hatt noe for seg. Ondskap er det motsatte av vilje til liv. Det å hevde at Satan er nødvendig, for som en ting å opprettholde det gode, som en ting, er ren idioti. Og det å hevde at Satan er til nytte som et redskap i Guds hånd er et påfunn uten legitimitet i naturens verden. Da Paul, den store mann, skrev at en fiende var ham gitt for at han ikke skulle føle seg for stor, så gjorde han vel det fordi han opplevde at han i Rom var blitt en «ting». Det er verdt å merke seg at Anti-Krist oppsto i Israel etter Kristi død, altså etter at Jesus var blitt en «ting», som Kristus. David var mer ydmyk. Han opplevde mye vondt, men han skrev at han ventet på at Gud skulle våkne – og gjøre gjengjeld. Paul var er lærer. En apostel. En herremann, som om ovenfra. Han fordret lydighet i kraft av sitt budskap. For David sitt vedkommende oppsto Satan da han rådde – som en konge, altså som en «ting».

Piken har selvsagt intet med Satan å gjøre. Der er ingen relasjon de to imellom, og hva som opprettholder Piken på jorden er samvittigheten, slik kjærligheten opprettholder Sønnen. Kristus ble en Sønn på jorden. En «ting». Piken, på sin side, er aldri blitt en «ting».

Selv er jeg sønn av Norge, slik Norge i generasjoner har avlet sønner av Norge. Vi synger sang om det. Det er vanskelig å peke på en «ting» hva gjelder slike.

Hva som er skjedd i våre dager er at Piken, sannhetens ånd, altså samvittigheten, er erkjent i verden. Erkjennelsen av henne har vokst fram siden år 0 da Jesus gikk fra jorden, og ga denne ånd til apostlene i pinsen. Likt er at erkjennelsen av kjærligheten vokste fra Adam til Jesus.

Når Satan har gjort seg så til de grader tydelig er det en reaksjon på at Sønnen og Piken sammen reiser Adam. Satan er Anti-Adam. Satan er menneskets fiende.

Verre er det ikke. Det er og forblir et faktum at ondskap oppstår og utøves av individer, og om disse sammen går så har vi en organisasjon. Der er ingen Satan i det himmelske. Der er ingen ting i Himmelen.

.·: † :·.