Tankene mine om det nye Nidaros

Tankene mine om det nye Nidaros her på bloggen har vært sinnssyke. Jeg har vært engstelig. Nå er jeg tryggere.

Det lar seg ikke gjøre å lage det jeg forsøkte å skape, og der er all verdens grunner til det. Menn vil leve og bo i Trondheim, og menn vil lage ætter som navn med tillit, i dette moment.

Der er imidlertid aspekter ved hva jeg har forsøkt å skape som for meg fortsatt er tiltalende. Byen Nidaros som en lesbisk hovedstad. Dragvoll som kvinneuniversitet. Sykehuset her som kvinne-orientert. Det er noe med det kvinnelige som ivaretar det kulturelle på en måte som menn ikke evner. Og, det å berge norsk kultur er hva jeg vil.

Utfordringen ligger i det lesbiske, som kan bli et parforhold gitt motsetninger. Vi tillater det ikke. Kjærlighet er hva som skal råde, ikke strid, hvor enn lite væpnet striden er. Venner er hva vi alle vil være. Venner er hva vi i norsk kultur er. Og tryggheten vi alle nå trenger fordrer gjensidig respekt.

.·: † :·.